Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I siste halvdel av 1700-tallet stilte patrioter i Norge krav om et eget universitet. Det ville styrke landets prestisje, fremme vitenskapene og bidra til å utvikle økonomi og næringsliv. Hver gang ble kravene avvist av Kongen. Økonomien var dårlig, og tidens helstatspolitikk tilsa at viktige institusjoner skulle være i København.

Universitetskravet ble fremmet på nytt i 1809. Det ble utlyste en prisoppgave ”Om et Universitets Oprættelse i Norge.” I 1811 ble det igangsatt en stor innsamlingsaksjon for å skaffe penger til opprettelsen.

Kongen prøvde å redusere den norske misnøyen og samtidig ta brodden av klagemålene. Han foreslo blant annet å opprette en høyskole som skulle gi undervisning i tekniske og praktiske fag, men eventuelt også forberedende undervisning i tradisjonelle universitetsfag.

Våren 1811 ble universitetskravets fremste talsmann, grev Herman Wedel Jarlsberg, innkalt til København. Der fikk han forhandle om planene for et norsk universitet. Kongen ga opp all motstand, og 2. september ga han ordre om at det skulle opprettes en læreanstalt i Norge som skulle ”gives saadan Udvidelse, at samme bliver et fuldstændig Universitet”.

I alle år senere har 2. september vært Universitetets festdag.

Arkivreferanse: Historisk-kronologisk samling II, pk. 7:

 

Kartet over er et utsnitt fra et kart over Tøyen

I 1811 kjøpte Fredrik 6. Tøyen til det nyopprettede universitetet. Kartet over er et utsnitt fra et kart over Tøyen og områdene rundt som stiftamtmannen i Christiania sendte til Direksjonen for universitetet og de lærde skoler i København i september 1813. Det ble ikke noe av planene om at universitetet skulle ligge her. Senere kom botanisk hage og de naturhistoriske museene til Tøyen. Arkivsignatur: Riksarkivets kart- og tegningssamling, DU 9.



.