Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Etter to uker fikk studentene i Buchenwald besøk av leirkommandanten Herman Pister som forklarte at de ikke de lenger var å anse som fanger. Nå var de bare internerte. Luftegården var fortsatt bare på 10 x 50 meter gjerdet inn med piggtråd, men de fikk tilbake sine egne klær, fikk bedre mat, tilgang på bøker og motta pakker hjemmefra. Etter et par måneder kom det også lærere fra universitetet i Jena og foreleste for dem. Blant forelesningstemaene var det riktignok mye raseteori og andre beslektede temaer.

Legestudentene ble bedt om å delta i obduksjoner i tilknytning til krematoriet. De  skjønte etterhvert at verdenskjente tyske leger og lærebokforfattere brøt det internasjonale legeløftet og var med på forsøk på levende mennesker i leiren. ”Det er som om en lysekrone av krystall faller i gulvet og går i tusen knas”, skrev en av de sjokkerte studentene i dagboka.

Men SS ga ikke opp. Til tross for at denne gruppa i løpet av de første månedene hadde blitt svært godt kjent med Nazitysklands skyggesider, sendte tyskerne i begynnelsen av juli 120 av Buchenwaldstudentene på ”omskolering” til Sennheim. Da de kom fram var det til deres skuffelse bare noen syke studenter igjen fra den første gruppa. Ettersom det første omskoleringsforsøket hadde vært så mislykket, forsøkte ledelsen å holde de to gruppene isolert fra hverandre, men dette lykkes de ikke med.

Norske studenter marsjerer med spade

Norske studenter marsjerer med spader over skuldrene. fotograf ukjent, Universitetshistorisk fotobase, MUV 13158



.