Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I disse dager, mars 2005, går diskusjonene høye om utnevningen av en ny biskop i Oslo. Sterke meninger om landets biskoper er imidlertid ikke noe nytt.

På en vegg i Statsarkivet i Trondheim har, antakelig siden 1909, i glass og ramme hengt et dikt kalt Det bornholmske fadervår. Litt medtatt er det av at det før det ble innrammet har vært brettet og brukt, slik at en del av teksten er forsvunnet. Det er et skandskrift mot Bartholomeus Deichman (1671-1731), som fra 1700 var biskop i Viborg og fra 1713 biskop i Kristiania til han ble suspendert i 1730.

Det bornholmske fadervår

Det bornholmske fadervår

Det ble skrevet flere skandskrifter mot biskop Deichman, men Det bornholmske fadervår synes ikke være kjent i litteraturen. Steinar Supphellen omtaler det ikke i sin biografi om Deichman "Den politiske bisp: Bartholomeus Deichman i norsk historie 1713-1730" (Trondheim 1989). Det er ikke klart når diktet kom til statsarkivet (stiftsarkivet). Det kan ha skjedd i 1909, da det på et ark bak på rammen er skrevet "8/3 1909 fra Dagsposten", men det framgår ikke av stiftsarkivets journal at diktet i glass og ramme er kommet inn første halvår 1909.

Når det gjelder forfatter av diktet, står det på baksiden at det er "Iohanni Reimeri" som er "scribtoris hujus Patri-Nostri", men denne påtegningen synes stamme fra 1806, og her finnes ellers en del underskrifter i humoristiske vendinger. Om det er Johannes Reimers som er forfatter av diktet i 1708, kan det være skrevet av en av gullsmedene Johannes Reimers i Bergen. Foreløpig får spørsmålet om opphavsmann stå åpent, og det er også uklart hva Deichman som biskop i Viborg stift hadde på Bornholm å gjøre, som i 1708 vel lå under Sjælland stift.

Om det i dag kan være ulike oppfatninger ved utnevning av biskoper, blir de meningsytringer som kommer til uttrykk bare som barnemat å regne, når vi ser hva en biskop for 200 år siden fikk gjennomgå. Forskjellen er at i dag står alle nyhetsmedia parat til å formidle det meste, mens 1700-tallets håndskrevne skandskrifter hadde begrenset rekkevidde. I mellomtida er også ytringsfriheten blitt romsligere. Etter Kristian 5.s norske lov 21. kapittel 8. artikkel var det forbundet med livstidsstraff og tap av ære å skrive eller oppslå skandskrifter eller pasqviller om ærlige folk, og skjedde det om øvrighetspersoner, var det halsløs gjerning, så forfatteren av Det bornholmske fadervår har levd farlig.

Det Bornholmske Fader vor; Forfattet Aar MDCCVIII,

i Anleedning Af Biskop Deichmands Haarde Medfart

Med Almuen paa Bornholm

Min gode Deichmand ved du det, At du ei kand læse ret

Fader vor .

En verre Skielm ieg ikke troer, At være til paa denne Jord;

som du est

Du stal og borttog ald vor Skat; Derfor dit Navn er Udeladt,

i Himmelen

Du er mod os en Helvedbrand Og tænker ei vor Gu… kand.

Helligt vorde .

Du har fortient det svær ieg paa, At man paa Galgen skulle slaa:

Dit Navn .

Vort Sølv og Guld du fra os tog, Og indskrev i din Falskheds bog;

Tilkomme os.

Saa vi kand aldrig tvile paa, At Helvede io blive maae,

dit Rige.

Men naar du plaget os med sviig, Til Gud vi sukket inderlig,

Skee din Villie.

Saa Piben har en anden lyd, I Helved hvor ei ventes fryd,

som i Himmelen .

Saa at du Balbæst iages ud, I Himlen fra den store Gud,

og paa Jorden

Du ald vor velfærd tog til dig, Og raabte derhos idelig:

Giv os i Dag.

Vort Huus og Gods du fra os stal, Og endnu …….. uden tal,

vort daglig brød .

Derfor du Satan hører til, Naar vi vor Gud anraabe vil,

Forlad os .

For det du Blodhund rannet har Fra os naar du udskreg det var.

vor Skyld.

Derfor hos Gud du er forhadt, Naar han har vores skyld forladt,

som vi forlade.

Saa du i Helved brænde maa, Naar vi alt har qvitteret paa,

vor Skyldener.

I Deichmands klør og morderhaand Den Mordisk sorte Helved-brand.

Leed os ikke.

Bevar os kiære Herre Gud! Og leed saa Bispen det ukrud,

I Fristelse

Hvor Han maa plages idelig, Af Øglers brand og Dievle-skrig

men frels os,

Og leve tykt med Lucifær Naar Gud os har befriet her

fra det onde.

O Gud lad Deichmand magt ei faa Paa Bornholms Bønder ung og graa,

Thi Riget er dit,

Men lad ham merkes tydelig, For det han har tilegnet sig,

Magten og Æren .

Det er vor Bøn og slutning saa, At han i Helved brænde maa.

i Evighed.

Det ønsker vi den Raker-Hund, Med Krop og siæl af Hiertens grund,

Amen.




.