Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Foruten selve hyllingsdokumentene, er det også bevart andre dokumenter som belyser arvehyllingen 1661. Det finnes materiale om innkallingen og gjennomføringen av hyllingen, og materiale om kronprinsens hjemreise. Viktigst er fullmaktene som utsendingene til møtet hadde med seg.

Allerede i november 1660 sendte kongen informasjon til Norge om arvehyllingen i Danmark og om at han ville komme til Norge året etter for å la seg hylle der. Utsendingene som kom til Norge, fikk med seg instrukser om sine oppgaver og gjennomføringen av hyllingen.

Da representantene for geistlighet, byer og bønder møtte i Kristiania i august 1661, hadde de med seg fullmakter fra de som hadde oppnevnt dem. Materialet består av åtte fullmakter fra byene, 52 fra geistligheten og hele 186 for landdistriktene. Dessuten finnes det to fullmakter fra adelsmenn som ikke kunne møte selv.

I forbindelse med hyllingen 5. august ble det tatt opp fortegnelse over dem som var til stede. En beretning om kronprisens reise og hyllingen finnes i dagboken til biskop Jens Bircherod. I siste halvdel av august kom det flere brev som angikk kronprinsens hjemreise til Danmark.

I forbindelse med arvehyllingen ble det også utstedt privilegiebrev for adelen og geistligheten i Norge.

Disse dokumentene er trykket i bind III av Aktstykker til de norske stendermøters historie og vil snart være tilgjengelige her.

24. juni 1661 var seks lagrettemenn fra Rokke sogn i Halden. Her utpekte de Tolv Andersen Herrebrøden til å representere allmuen i Berg og Rokke sogn ved arvehyllingen. (Diplomsamlingen, Hyllingsdokumenter, Fredrik III, A.I 12a,127)



.