Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Hyllingen i 1661 gikk inn i en lang tradisjon av kongehyllinger. Den markerte også en av de viktigste politiske endringene i Danmark-Norges historie.

Kongehyllingen hadde røtter fra middelalderen. Den gammelnorske konungstekja  var opprinnelig en seremoni hvor en tronpretendent først ble valgt som konge, og deretter hyllet. Etter at Norge ble et arverike på 1200-tallet, falt valget bort. Konungstekja ble da en seremoni hvor kongen avla ed på at han skulle holde undersåttene ved lov og rettferdighet, mens folket lovte å være trofaste og å verge landet for kongen.

Gjennom unionstiden i senmiddelalderen ble Norge igjen et valgrike. Etter reformasjonen 1536 var det danske riksrådet bærer av suvereniteten både i Norge og Danmark. Det var Riksrådet som valgte arveprinser og konger. Både i Danmark og Norge ble det holdt hyllinger hvor stendene ga sitt samtykke til Riksrådets valg og avla troskapsløfte.

På et møte i Oslo 1582 ble den snaut fem år gamle prins Kristian hyllet som arveprins. Her var bare adelen og lagmennene til stede. Kristian ble hyllet på nytt i 1591, denne gang som konge. Da møtte en tallrik forsamling av adelsmenn, lagmenn, biskoper og representanter for geistligheten, byene og bøndene. Den brede representasjonen gikk igjen ved de følgende hyllingene i 1610, 1648, 1656 og 1661.

Arvehyllingen i august 1661 var den siste som ble holdt så lenge Norge var i union med Danmark. Først i 1814 ble representanter for folket igjen trukket inn for å delta ved en viktig konstitusjonell begivenhet. Denne gangen foregikk valget i to omganger, hvor man først valgte valgmenn, som så utpekte representantene som ble sendt til grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll. Den viktigste forskjellen fra 1661-hyllingen var at representantene ikke bare skulle gi legitimitet til et nytt styresett, men at det var de som utformet og vedtok Grunnloven.

Eidsvollsfullmaktene er lagt ut på våre hjemmesider.

Brev hvor Håkon 6. Magnusson ble hyllet som konge 17. juli 1344

17. juli 1344 ble Håkon 6. Magnusson hyllet på Båhus av utsendinger fra byene Nidaros, Bergen, Oslo og Tønsberg samt av representanter for bøndene i Trøndelag og på Vestlandet. (Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter , D 9 Norge nr. 4)



.