Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Siden Kristian den femtes norske lov av 1687 har hovedregelen vært at skifte – offentlig eller privat – er påkrevet når den avdøde var ugift, enke eller enkemann, eller dersom enken eller enkemannen skulle inngå nytt ekteskap. Offentlig skifte er påkrevet når avdøde etterlater seg umyndige arvinger eller arvinger som ikke er

til stede eller ikke er representert. Dette gjaldt helt absolutt fram til en lov av 27. mars 1869 fritok alle dødsbo med mindre bruttoverdi enn 100 speciedaler fra offentlig skifte, når gjenlevende ektefelle eller umyndige arvingers verge tok over boets gjeld.

Fram til arveloven av 1854 arvet brorlinjen dobbelt så mye som søsterlinjen, i skiftene kalt broderlodd og søsterlodd, herav begrepet ”brorparten”. Barn født utenfor ekteskap arvet automatisk sin mor, men arvet bare faren hvis han hadde lyst dem i ”kull og kjønn”.


Blant gjenstandene i skifte etter Anton Lædel var det 2 firkantete glassflasker verdsatt til 16 skilling. Foto: Norsk Folkemuseum



.