Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Da kong Kristian 5. opprettet Larvik grevskap i 1671, utnevnte han Ulrik Fredrik Gyldenløve som greve i det nye grevskapet. Gyldenløve var stattholder i Norge, og dessuten kongens halvbror. Grevskapet omfattet Gyldenløves jordegods i søndre Vestfold med setegårdene Brunla, Halsen og Fritsø samt Fritsø jernverk i samme distrikt.

Larvik grevskap er foruten Jarlsberg det eneste grevskap i Norge. Ved siden av skattefrihet fikk greven utstrakte rettigheter. Han hadde birkerett som innebar myndighet til å utnevne dommere og kreve inn bøter, samt kallsrett som ga ham frihet til å ansette prester. I tillegg hadde han ansvar for skatteinnkrevingen. Grevskapene ble avviklet i 1821 og slått sammen til Larvik og Jarlsberg amt.

Lensbrev på Larvik grevskap

Lensbrev på Larvik grevskap

Arkivet etter Larvik grevskap  er omfattende (om lag 200 hyllemeter). Det er svært velbevart og dekker hele den 150-årige perioden både når det gjelder administrasjon og drift av grevskapet samt industriell virksomhet. Fritsø jernverk var selve krumtappen i virksomheten. Drift og produksjon av både Fritsø - samt andre jernverk og sager – er grundig dokumentert gjennom hele driftsperioden. I tillegg vil vi bl.a. finne opplysninger om setegårder og jordegods, om greven og den grevelige husholdning, rettsvesen, sosiale forhold i grevskapet inkludert opprettelsen av Larvik hospital fra 1735 (en av de eldste sosiale institusjoner i Norge som fortsatt eksisterer). 

Arkivet er en unik kilde til norsk grevskapshistorie og danner i tillegg en grunnstamme til kunnskap om Vestfolds eldre historie.



.