Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Dom over en frontkjemper


Avskrift fra Bergen byretts dom:

År 1946 ... ble innen Bergen byrett i landssviksak nr. 197/1946 Den offentlige påtalemyndighet mot NN avsagt slik

DOM:

Tiltalte NN, Bergen, er bankassistent, ugift, uten forsørgelsesbyrde, tjente siste år før arrestasjonen kr. 123,- pr. måned, har en formue på ca. kr. 5.000,- bestående av diverse aksjer, har avtjent verneplikt i Garden i 1933, sier seg ikke tidligere tiltalt eller straffet, (utskrift av strafferegisteret forelå ikke under hovedforhandlingen), men oppgir dog at han i 1938 har vedtatt et forelegg på kr. 30,- for kjøreforseelse.

Ved tiltalebeslutning av 19. februar 1946 er han av statsadvokaten for landssviksaker i Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane satt under tiltale til fellelse etter strl. § 86, idet grunnlaget for tiltalen i det vesentlige består av medlemskap i Nasjonal Samling og Hirden under okkupasjonen og frivillig militærtjeneste i Tyskland fra februar 1941 til april 1945 derunder fronttjeneste i Russland.

Tiltalte har møtt under hovedforhandlingen og avgitt forklaring. Han har ikke erkjent seg straffeskyldig.

Det er ved tiltaltes forklaring på det rene at han har gjennomgått 8 klasser i folkeskolen og har dessuten gått 1 år på middelskole i Bergen hvor han sluttet i 1928. I 1931 tok han eksamen ved Anton Johannessens handelsskole i Bergen, var fra høsten samme år og til juli 1933 ansatt som kontormann, hvoretter han avtjente sin verneplikt i Garden, der han var ferdig i januar 1934. Fra dette tidspunkt har han vært ansatt som bankassistent i Bergens Sparebank, hvor han hadde ansettelse til mai 1941 da han reiste til Tyskland og hvorom mer nedenfor.

På grunnlag av tiltaltes forklaring i retten og i det vesentlige i samsvar med tiltalebeslutningen finner retten følgende bevist:

1. Tiltalte som meldte seg inn i Nasjonal Samling i februar 1934 opprettholdt sitt medlemsskap også etter 9. april 1940 og har stått som medlem til 8. mai 1945. Han har også stått som pliktig medlem av Hirden i henhold til gjeldende partiforordning, men både hans medlemsskap og i Nasjonal Samlings hovedorganisasjon har vært av rent passiv karakter, idet hans befatning med partiet alene har bestått i at han som tilhører har overvært to N.S. møter.

Han er i forbinnelse med sitt medlemsskap i N.S. og hirden også tiltalt for å ha båret hirduniform og ha avlagt troskapsed til Quisling. Det finnes imidlertid ikke bevis ført for at tiltalte har hatt eller har båret hirduniform og heller ikke at han etter 8. april 1940 har avlagt troskapsed eller avgitt noe troskapsløfte til Quisling. Han blir da for disse punkters vedkommende å frifinne.

Retten finner videre bevist:

2. Tiltalte meldte seg i februar 1941 frivillig til regiment Nordland i henhold til opprop i avisene om at unge menn burde melde seg til denne tjeneste. Han reiste fra Oslo til Sennheim i Tyskland den 28 mai 1941 og deltok i 5 ukers rekruttutdannelse i Gratz i Østerrike, hvoretter den avdeling tiltalte tilhørte ble overført til Strahlsund. I Gratz avla tiltalte fane-ed til Adolf Hitler. Ved denne ed som kun skulle stå ved makt så lenge tiltalte tjenestegjorde i tyske militærformasjoner forpliktet han seg til troskap mot Hitler. I september 1941 ble tiltaltes avdeling overført til Klagenfurt og satt inn i regiment Westland. Avdelingen ble liggende i Klagenfurt til desember 1941, og ble deretter sendt til Stalino i Ukraina, og innsatt i fronttjeneste, med oppgave den første tid å holde et jernbaneknutepunkt ved Dnjepropretrowsk. Fra 25. juli 1942 deltok tiltalte i fremrykkingen mot Kaukasus som begynte med erobringen av Rostow. Under denne fremrykking deltok han i 1ste linje som ordonans til 5. august samme år. Senere gjorde han kasernetjeneste, dels på kjøkkenet og dels som furer på forskjellige steder blant annet i Klagenfurt og i Grafenwöhr. Han søkte herunder å få avsluttet sin tjeneste og reise hjem, idet han i sin første søknad til regiment Nordland bare hadde meldt seg for 1 års tjeneste. Hans anmodning ble avslått. Den 14. mai 1943 ble han forfremmet til SS Rottenführer, og ble innsatt i panserregiment 11 tilhørende divisjon Nordland. I tiden fram til 21. september 1943 deltok han på en panserskole ved Metz, men ble deretter liggende syk til 14/4-1944, den første tid i Tyskland, de siste 8 dage i Oslo. Han søkte påny å bli dimittert, men ble i stedet i mai 1944 sendt til Riga. Han var her en tid telefon-mann, og betjente også en fjernskriver. I september 1944 kom han til Paderhorn hvor han gjorde tjeneste som motorsykkelordonanse til han ble såret i april 1945. Han hadde i denne tid en kort permisjon hjemme omkring nyttårsskiftet 1944/45 og gjorde da fornyet forsøk på å slippe videre tjeneste. Han ble imidlertid sendt tilbake, idet søknaden påny ble avslått. I Paderhorn ble han tatt til fange av amerikanske styrker den 25. april 1945.

Retten finner bevist at tiltalte da han begikk de under nr. 1 og 2 beskrevne handlinger, var klar over at der hersket krigstilstand mellom Norge og Tyskland, at Nasjonal Samling var et parti som støttet tyskerne og ønsket tysk seir, og at han ved sitt medlemsskap i Nasjonal Samling og Hirden etter 9. april 1940 og ved sin militærtjeneste og fronttjeneste i Tyskland og Russland ytet fienden bistand i råd eller dåd. Tiltalte har forklart at han anså krigstilstanden mellom Norge og Tyskland avsluttet ved at de norske tropper nedla våpnene i Nord-Norge i juni 1940. Han var imidlertid klar over at Norges konge og regjering reiste til England for å samarbeide med England og han visste også at norske gutter allerede straks etter Kongens avreise fra landet reiste til England for å kjempe. Retten finner etter dette ikke grunn til å tvile på at tiltalte har vært klar over at krigstilstanden vedvarte. Om grunnen til at tiltalte meldte seg til regiment Nordland har han forklart at han helt fra sitt første medlemsskap i N.S., følte seg tiltalt av partiets forsvarsprogram, og at han i tråd hermed også før krigen var medlem av foreningen for gjenreisning av Norges forsvar. I februar 1941 da han meldte seg fortonet situasjonen seg for ham således at det var utenkelig å regne med annet enn tysk seir. Han trodde på det som ble forspeilet ham, at de unge gutter som meldte seg til regiment Nordland skulle få sin militærutdannelse der og deretter, etter den tyske seir som syntes nær forestående, skulle de danne ryggraden i en selvstendig ny norsk hær. Retten finner ikke å kunne se bort fra de motiver tiltalte her har gitt uttrykk for. De fritar ham imidlertid ikke for straff da med forsett med hensyn til strfl. § 86 allikevel foreligger, men retten mener at der bør tas et visst hensyn til dem ved straffeutmålingen, særlig fordi tiltaltes syn lam finne sin forklaring ved at han allerede tidlig kom inn i Nasjonal Samling og derved under påvirkning av partiets program og ” idelologi”.

Etter dette finner retten at tiltalte har gjort seg skyldig til straff etter strl. § 86, men finner at forholdet med hensyn til hans medlemsskap i N.S., og Hirden bør pådømmes etter landssvikanordningen og rammes av dennes § 3, jfr. § 2 nr. 1. Der vil bli fastsatt en fellesstraff etter strl. § 62.

Ved straffeutmålingen viser retten til hva foran er anført. Tiltalte vites ikke tidligere straffet når unntas en bot for kjøreforseelse.

I formildende retning tar retten også hensyn til at tiltalte gjentagne ganger har søkt å komme bort fra sin militærtjeneste.

I skjerpende retning legger retten vekt på den alvorlige forbrytelse tiltalte har begått ved å la seg innlemme i den fiendtlige hær og gjøre tjeneste der, en tjeneste som også har vært meget langvarig.

Etter dette finner retten at straffen bør fastsettes til tvangsarbeide i 5 år, hvorav fragår 245 dager for utholdt varetektsarrest i tiden fra 11/9-1945. Han bør dessuten for et tidsrom av 10 år fradømmes de i landssvikanordningens § 11, nr. 1, 5, 7 og 8 nevnte rettigheter. Saksomkostninger vil, da tiltalte har formue, bli å ilegge med kr. 70,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Tiltalte NN dømmes for forbrytelse mot strl. § 86, jfr. Prov. Anordning av 3. oktober 1941 og landssvikanordningens § 51 samt landssvikanordningens § 3, jfr. § 2 nr. 1, alt sammenholdt med strl. § 62 til en straff av tvangsarbeid i 5 – fem – år, hvori fragår 245 – to hundre og fem og firti – dager for utholdt varetekt.

Han taper for et tidsrom av 10 – ti – år de i landssvikanordningens § 11, punkt 1-5, 7 og 8 nevnte rettigheter.

Han betaler innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse til statskassen i saksomkostninger kr. 70, - sytti – kroner.


Dom over Kvinnehirdmedlem


Avskrift fra Bergen byrett landssviksak nr. /45

Den offentlige påtalemyndighet

mot

NN

avsagt sådan

DOM:

Tiltalte NN er født …. 1920, …., er kontordame, ugift uten forsørgelsesbyrde, uten formue og inntekt, tidligere ustraffet.

Hun er satt under tiltale ved Bergen byrett til fellelse etter:

I. strfl . § 86 jfr. provisorisk anordning av 3. oktober 1941 og landssvikanordningen § 51 og § 3 jfr. § 2 nr. 1 og 2.

II. strfl . § 98 jfr. de forannevnte provisoriske anordninger av 3. oktober 1941 og 15. desember 1944.

Grunnlaget for tiltalen er:

Høsten 1940 meldte tiltalte seg frivillig inn i Nasjonal Samling og har senere opprettholdt sitt medlemskap til tyskernes kapitulasjon den 8. mai 1945. Hun har i denne tid gjort aktiv innsats for partiet og har deltatt i lagsmøter og partimøter.

Fra 1944 fungerte hun som lagfører i ”Kvinnehirden” i Bergen, og har som regel vært tilstede på ”Kvinnehird” møter i N.S.huset, Chr. Michelsensgt. 4, Bergen, hver onsdag. Hun har båret hirduniform på sitt arbeidssted, og under noen hirdoppmarsjer i Bergen, og en gang antagelig i 1943 deltatt i et N.S. idrettsstevne på Bislet i Oslo.

Tiltalte har møtt under hovedforhandling og gitt forklaring. Hun har ikke erkjent seg skyldig. Hun har forklart at hun har gjennomgått gymnasiet 1 år og har eksamen fra Anton Johannessens handelsskole. Hun har vært ansatt i kontorposter hos Engelsk Amerikansk Oljeimport fra 1939 til oktober 1941, da hun måtte slutte på grunn av innskrenkning i bedriften. Hun søkte deretter post hos Nordag, hvor hun var ansatt i 8-9 måneder, og da Nordag sluttet fikk hun valget mellem å overta post enten i Reichskommisariatet eller Deitsche Arbeitsfront. Hun valgte det siste, og var ansatt der til kapitulasjonen. Hun var medlem av N.S. fra 1934 til 1937, da hun ble strøket fordi hun holdt opp å gå på møtene. Høsten 1940 meldte hun seg atter inn i N.S. og har vært medlem siden. Hun ble automatisk medlem av Kvinnehirden i 1942 og i 1944 utnevnt som lagfører i Kvinnehirden. Hun har gått på ukentlige onsdagsmøter, og på større partimøter, og har ved disse anledninger båret hirduniform, likeså under et par hirdoppmarsjer i Bergen, og en gang i 1943 deltatt i et N.S. idrettsstevne på Bislet i Oslo. Hun har ingen gjøremål som lagfører hvor hennes oppgave var å organisere møter som imidlertid ikke ble holdt, på grunn av manglende deltagelse. Hun trodde krigstilstanden opphørte sommeren 1940, men var klar over at den kongelige norske regjering fortsatte fiendtlighetene fra England. Hun var klar over at Quisling ifølge N.S.’ politikk, skulde bli det norske folks fører.

Retten finner bevist at tiltalte forsettlig har forholdt seg som beskrevet i grunnlaget for tiltalen, med de modifikasjoner i objektiv henseende som fremgår av tiltaltes forklaring. Da retten også finner bevist at tiltalte har vært klar over at der i april 1940 utbrøt krig mellem Norge og Tyskland og at den kongelige norske regjering i den følgende tid, holdt fram med fiendtlighetene, og at tiltalte ved sitt forhold ytte fienden bistand i råd og dåd, er hun straffskyldig etter strfl. § 86. Retten finner imidlertid at forholdet bør pådømmes etter landssvikanordningen og at det rammes av dennes § 3 jfr. § 2 nr. 1.

Ved straffeutmålingen tas i skjerpende retning hensyn til at tiltalte har vist noen aktivitet som N.S. medlem, og vært betrodd vervet som lagfører i ”Kvinnehirden”, mens en i formildende retning tar hensyn til hennes ungdom, og til at hun antagelig har vært under ensidig påvirkning av et N.S. miljø, idet hennes tre søsken var partimedlemmer, og hennes onkel, … var et ivrig N.S. medlem. Etter dette fastsettes straffen til fengsel i 8 måneder, hvorfra går varetektsfradrag på 143 dager, idet hun har sittet arrestert i tidsrommet 30/5 – 19/10 dette år. Man finner dessuten at hun for en tid av 10 år må fradømme de i landssvikanordningen § 11, punkt 1-2 nevnte rettigheter.

Saksomkostninger ilegges ikke, jfr. strfl. § 452.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Tiltalte NN dømmes for forbrytelse mot landssvikanordningen § 3 jfr. § 2 nr. 1 til fengsel i 8 – åtte – måneder med fradrag av 143 – etthundreogtreogførti – dager for utholdt varetektsfengsel. Hun taper for en tid av 10 – ti – år de i landssvikanordningen § 11, punkt 1-2 nevnte rettigheter.

Dommen lestes opp for domfelte som ble gjort kjent med adgangen til å anvende rettsmidler, frist og framgangsmåte. Hgun forlangte betenkningstid, og ble overlevert trykt meddelelse til domfelte i utfyllt stand.

Rettsmøtet har vart i 2 ½ time. Aktor oppgir sitt forberedende arbeid til 5 timer, og forsvareren sitt til 8 timer. Etter dette ansattes aktor overrettssakfører Martens’ salær til kr. 57, -. Hvorav kr. 2,- i portoutlegg, og forsvareren overrettssakfører Skancke-Andersen’ salær til kr. 73,-.

G. Nissen

Karl Hjelmeland Karl Schøyen.



.