Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Selv om forholdene for studentene var langt bedre enn for de andre tysklandsfangene, ble mange syke. De første dødsfallene som følge av dårlige hygieniske forhold og manglende medisinsk behandling, kom i løpet av våren 1944.

I alt døde det 17 studenter som følge av tysklandsoppholdet. Men tallet kunne ha vært langt høyere om studentene ikke hadde klart å skape et godt miljø med samhold og støtte. Humoren ble viktig fra første stund i møtet med konsentrasjonsleiren Pöllitz. Senere kom den også godt med i mange andre vanskelige situasjoner. På dette punktet var mange av de tyske vokterne også ufrivillig svært behjelpelige, men det var hele tiden kort vei til alvoret. På veien ned med Donau ble noen i den første gruppen enig om parolen: Alle skal hjem. Denne parolen fulgte dem gjennom hele oppholdet. Etter krigen dro brevskiveren Sten Bille flere ganger tilbake til Tyskland for å finne gravene til studentene som døde og sørge for at de fikk en ny grav i Norge.

Danske Røde kors sendte pakker til studentene i SS-leiren i Sennheim. Her er danskepakken nylig kommet. fotograf ukjent, Universitetshistorisk fotobase,MUV 1299

Danske Røde kors sendte pakker til studentene i SS-leiren i Sennheim. Her er danskepakken nylig kommet. fotograf ukjent, Universitetshistorisk fotobase,MUV 1299



.