Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I august 1661 kom folk fra hele landet til Kristiania. Adelsmenn, biskoper og lagmenn var innkalt sammen med representanter for byene og bøndene i alle landsdeler. De skulle hylle kong Fredrik 3. som arvekonge. Kongen møtte ikke personlig. I stedet ble kronprins Kristian og et stort følge sendt av gårde. Kronprinsen ble fulgt av særskilte kongelige representanter. Blant disse var både skattmesteren, kongens kansler, riksadmiralen, riksmarskalken og biskopen over Sjælland. Ved ankomsten sluttet stattholderen i Norge, Norges rikes kansler og kommanderende general seg til denne gruppen.

Hyllingshøytideligheten fant sted mandag 5. august 1661 på Hovedtangen ved Akershus. Kronprinsen satt under en rød fløyelshimmel på et podium som var trukket med rødt klede. Deltakerne ankom plassen i høytidelig prosesjon. Kansler Peder Reedtz holdt så tale til folket. Deretter trådte deltakerne fram i mindre grupper og avla en særskilt ed. Seremonien ble også avsluttet med prosesjon. På kvelden ble det holdt en stor fest for alle utsendingene.

To dager etter selve hyllingen skrev de frammøtte under på det som senere har blitt kalt arveenevoldsregjeringsakten. Her gav de ikke bare sin tilslutning til arvekongedømmet, men også til etableringen av et eneveldig styresett. De tre hyllingsdokumentene er staselige protokoller, slik det høvde seg for viktige statsdokumenter. Arkene er av pergament. Utvendig er protokollene trukket med fløyel, og de er utstyrt med silkebånd. Store mengder med røde segl gir protokollene et høytidelig preg.

Adelen og geistligheten undertegnet og beseglet hver sine protokoller. Den tredje protokollen var for lagmennene og representantene for byene og bøndene. Teksten i de tre protokollene er nesten identisk.

I høyremargen finner du lenker til fotografier av protokollene med de fremmøttes navn og segl eller bumerker:

  • Adelens hyllingsdokument
  • Geistlighetens hyllingsdokument
  • Hyllingsdokument for lagmenn, byene og bønder

Hyllingsdokumentene er trykt i Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661.

Eksempler på bonderepresentantenes segl i 1661

De fleste utsendingene satt sitt segl i protokollene. Men enkelte av bøndene tegnet i stedet sitt bumerke. Navnene er påført av en profesjonell skriver. (Diplomsamlingen, Hyllingsdokumenter, Fredrik III, A.I 13)

 



.