Diplomer

Diplom fra hertug Håkon Magnusson

I dette diplomet fra 12. mai 1292 tar hertug Håkon Magnusson prestene ved domkirken i Stavanger under sin beskyttelse. Under brevet henger hertugens segl som viser en løve med en øks i forlabbene. Dette er det eldste avtrykket i Riksarkivet av det norske løvevåpenet. Det er lett å se likheten med dagens riksvåpen. (NRA, AM fasc. 27 nr. 1a)

Et diplom er egentlig et skriftlig vitnemål, satt opp etter et fast mønster og med et rettslig eller økonomisk innhold. Riksarkivet har Norges største samling av middelalderbrev med omtrent 13000 dokumenter.

Det meste av materialet fra middelalderen er diplomer, men det finnes også jordebøker og fragmenter av håndskrevne lovsamlinger og gudstjenestebøker. Slike samlinger kan også omfatte diplomer fra tiden nærmest etter middelalderen og fram til ca. 1670.

Mange diplomer stammer fra offentlige arkiver. De fleste kommer fra kirkelige institusjoner. Det er også mange diplomer som skriver seg fra privatfolks arkiver, særlig gårdsarkiver. Innholdet gjelder som oftest rettigheter til løs og fast eiendom. Det eldste brevet er et pavebrev, datert 18. januar 1189.

Kildeutgaver

Nesten alle brev fra før 1570 er trykt i sin helhet i Diplomatarium Norvegicum. De 21 første bindene er søkbare gjennom Dokumentasjonsprosjektet . Det gjelder også Regesta Norvegica, der alle brev som gjelder Norge er gjengitt i sammendrag. Til nå er det utgitt åtte bind fra årene 822-1404.

Se også våre temasider om middelalderen . Der vil du finne utdypende informasjon om middelalderdokumentene og deres funksjon.