Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Etter drapene ble faren til babyen, Ola Skavhaug, mistenkt. Han var imidlertid uskyldig, og satte i vei for å finne drapsmennene. Han fant dem snart på andre siden landegrensen - svenskene Ole Bergman og Nils Todsteen fra Jämtland. De ble tatt til retten og dømt til lovens strengeste straff: Halshugging uten begravelse etterpå. Kroppene skulle råtne på steile og hjul. Dessuten skulle de utstå kroppstraff før henrettelsen.

I Høyesterettsdommen, som ligger i Statsarkivet i Trondheim, er straffen skrevet ned i detalj:

”De bør ha forbrudt deres liv og legges på Steile og hjul…..De bør af skarpretteren knipes med gloende  Tænger, først udenfor gaarden Garnes hus, hvor mordet er begået, siden 3 gange på vei til retterstedet. Dernest bør deres høire hånd levende avhugges med en øxe og siden hovedet, på samme måte hvorefter Legemet af nattmanden Falk skal henføres og lægges på steile, og hovedet tilligemed.  Hovedet fæstes på en stage over hver legemet”.

På ferden fra fengslet til retterstedet skulle de føres ”på nattmannenes skuffe i daglige klæder uden hatt eller hue på hovedet, med blottet hoved, strek om halsen og samenbundne hænder m.m. ” 

Hele henrettelsen var nøye regissert, slik tidens lover tilsa.

Høyesterettsdom

Høyestrettsdommen i Trondheim stift og amts arkiv Ld43, 1. halvår 1807, 23.4.1807.

Kirkebok og skillingsviser forteller

Det er ikke bare i rettsreferatene saken omtales. I Stjør- og Verdal kirkebok for 1806 har presten skrevet en lang epistel om saken under døde i 1806. Her forteller han også hva som skjedde videre med den lille babyen, som het Anne Olsdatter. Der står ”hun lå i vuggen og ble reddet. Hun ble 1828 gift med sergeant Ola Hage, enke 30.12.1878 og døde 29.5.1895.” 

Kirkeboken i Digitalarkivet



.