Rettsreferatene ble hovedsaklig skrevet av sorenskriveren.

 De fleste sorenskrivere i Norge pÃ¥ 1600- og 1700-tallet var danske, og utdannet i Danmark. Rettsreferatene i arkivet til Sorenskriveren i Finnmark er ført inn i justisprotokoller, hovedsakelig folio størrelse (20x30 cm). Protokollene har blitt ominnbundet en gang. Rettsreferatene er skrevet med gotisk skrift. SprÃ¥ket er dansk-norsk med noen dialektord innblandet. I noen tilfeller er latinske ord blitt brukt, særlig for uassimilerte ord. Blekket har holdt seg svært godt, sÃ¥ rettsreferatene er fortsatt lett Ã¥ lese ut fra skriftkvaliteten. Hver sorenskriver har hatt sin mÃ¥te Ã¥ skrive pÃ¥, sÃ¥ skriften endres noe ved bytte til ny sorenskriver. Referatene er av god kvalitet med henblikk pÃ¥ klarhet og tydelighet. Ortografien i rettsreferatene har ingen standardisering av stavemÃ¥te. Rettsreferatene inneholder opplysninger om dato og sted for den enkelte rettssak, navn pÃ¥ rettens embetsmenn som deltar, og navn pÃ¥ medlemmene av juryen, pÃ¥litelige menn valgt fra de lokale samfunn. I tillegg er der opplysninger om den anklagede personens navn og bosted, vitnenes forklaringer, forhøret, den anklagede personens bekjennelse, rettens kjennelse og dom. Rettsreferatene fra Finnmark er svært verdifulle kilder fordi rettssakene er skrevet ned fra begynnelsen til slutten av en sak. PÃ¥ grunn av detaljrikhet og fyldighet gir disse dokumentene et stort grunnlag for fortolkning av blant annet hekseforfølgelsene, særlig nÃ¥r det gjelder de anklagede personenes bekjennelser.

Tingbok for Finnmark lnr 44 folio 25

Rettsreferatene gir også en del informasjon om levemåten til allmuen. Dette er av stor interesse siden den vanlige mann og kvinne vanligvis ikke kommer til syne i historiske beretninger i denne perioden. Rettsprotokollene inneholder alt av typer saker som ble brakt inn for den lokale rettsinstansen, de lokale tingene. Dette var saker som gjaldt mord, tyveri, vold og usedelighet.