Siden er under utarbeidelse

Norges Samemisjon

Historikk

Trollheimstevnet

Trollheimstevnet

Norsk Finnemisjon 1888-1925, Det norsk-lutherske Finnemisjonsforbundet, Finneforbundet, 1910-1925, Norges Finnemisjonsselskap / Norges Samemisjon 1925-

Norsk Finnemisjon ble stiftet 28.februar 1888 med sentrale personer som biskop Johannes Nilssøn Skaar, J.K. Qvigstad og N. Ursin.

I 1910 oppstod en ny landsorganisasjon med navnet Det norsk-lutherske Finnemisjonsforbund, ofte kalt Finneforbundet. Jens Otterbech ble valgt til formann. Otterbech, hadde vært sogneprest i Kistrand og var meget opptatt av å møte det samiske folk med dets eget språk. Otterbechs kone Hanna var prestefruen som i 1902 skrev et brev som var forseglet i 100 år, se brevet under nettutstillinger/prestefruens brev .

I 1925 ble Finneforbundet og Norges Finnemisjon sammenslått under navnet Norges Finnemisjonsselskap. I 1966 ble det vedtatt å gi organisasjonen navnet Norges Samemisjon.

Formål

Finnemisjonen så det som sin viktigste oppgave å komme samene til hjelp i deres åndelige nød, å opplyse og vekke, og å føre så mange som mulig til et bevisst trosliv. Det var derfor viktig å få i gang predikantvirksomhet blant samene. Selv om biskop Skaar hadde ment at Finnemisjonen skulle være en motvekt mot den læstadianske bevegelsen, ansatte han lestadianske forkynnere. Årsaken var at det var vanskelig å finne skikkede predikanter, og de fleste var læstadianere.

En annen viktig oppgave for Finnemisjonen var å utgi samiske skrifter. En av de første oppgaver ble derfor å utgi bibelen på samisk. Det nye testamentet på samisk var kommet ut i 1840. Det gamle testamente var ikke utgitt på samisk, enda Lars Hættas oversettelse hadde foreligget i mange år. I 1895 fikk Norsk Finnemisjon utgitt hele bibelen på nordsamisk, i 1150 eksemplarer. Samtidig ble Det nye testamentet trykt særskilt i 700 eksemplarer, hvorav 200 ble bundet sammen med Davids salmer. 

Bertrand M. Nilsen foreslo at Finnemisjonen burde oppta sosialt arbeide etter sine reiser i samiske områder i 1898. I 1903 ble Kistrand pleiehjem åpnet. I 1912 gikk Norsk Finnemisjon sammen med Rotsundelv barnehjem og kjøpte eiendommen "Bjerkely" i Tromsø. I 1913 ble Bjerkely vanførehjem innviet. Det var landets første skolehjem for vanføre barn. I 1917 overtok Norsk Finnemisjon Haviken skolehjem ved Namsos.

I Finneforbundet var også kristelig-sosiale arbeid viktig. Forbundet var med på å reise Øytun ungdomsskole i Havøysund. Finneforbundet fikk også i gang Nesseby tuberkulosehjem 1917 og Kolvik barnehjem 1920.

Mange av Samemisjonens institusjoner gikk tapt under krigen. I 1944 ble følgende institusjoner brent: Kautokeino gamle- og sykehjem, barnehjemmet "Hans Schanches Minne", Tana og Lebesby gamlehjem. Pasientene fra Kautokeino, Tana og Lebesby ble evakuert til Trøndelag. Barnehjemsbarna ble flyttet til Austertana. Videre ble Misjonshuset i Kautokeino, Smalfjord bedehus, Seierstad bedehus i Indre Billefjord, bedehuset "Betel" i Austertana og Øytun ungdomsskole i Havøysund brent. Kolvik barnehjem brant ved et ulykkestilfelle i mars 1943, og mange barn omkom.

Etter krigen økte aktiviteten og i 1963 drev Norges Finnemisjonsselskap 2 barnehjem, 1 vanførehjem, 1 tuberkulosehjem, 4 gamlehjem, 1 hjem for åndsvake og 1 hjem for gamle sinnslidende. Rundt 1960 begynte man etableringen av fjellkirker og bedehus.

Arkivet

Arkivet er avlevert i to omganger, første gang i 1990, siste gang i 2008. Den første avleveringen er ordnet og katalog er tilgjengelig på nett. Den andre avleveringen har det dessverre ikke vært midler til å ordne, det utarbeidet en liste over hvor arkivet er satt opp og grovt hva bokser og permer inneholder.

I 1990 ble det også avlevert endel fotografier. Dessverre mangler mange ofte opplysninger om hvem, hva, hvor som er avfotografert..