Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I privatarkivet til Alta kobberverk finner vi flere folketellinger. Her presenterer vi Census 1837. Ifølge denne folketellinga bodde det 1022 personer ved kobberverket. Det var 464 menn, 194 kvinner og 364 barn fordelt på 70 husstander. Det er kun mennene som er nevnt ved navn.

Driften av Alten Kobberverk i Kåfjord kom igang i 1826 gjennom britisk kapital og eierinteresser. Initiativet til driften kom fra engelskmannen Crowe og skotten Woodfall som noen år tidligere hadde etablert seg med handelshus i Hammerfest. Kobberverkets første driftsperiode varte fram til 1878. Drifta ble gjennopptatt i 1895 på initiativ fra svensken Nils Persson (også kalt "malmkongen"). Han solgte Kobberverket videre til Sulitjelma Aktiebolag i 1903. Bolaget holdt drifta igang fram til nedleggelsen i 1909. I denne andre driftsperioden var verket underlagt svenske og tyske interesser.

Gjennom de to driftsperiodene ved Alten Kobberverk var det store svingninger i arbeidsstokken og i det økonomiske driftsresultat. På det meste, rundt 1840, sysselsatte verket over 650 arbeidere og var den største industribedrift på Nordkalotten. Bedriften var også blant de største bergverk i Norge, og Kåfjord var lenge det største stedet i Finnmark fylke. Antall ansatte under andre driftsperiode (1895-1909) var rundt 300. Spesielt i første driftsperiode (1826-1878) var innslaget av kvensk arbeidskraft av et betydelig omfang. Men også folk fra hele Nordkalotten og fra andre bergverk i Norge tok arbeid ved Alten Kobberverk. Kombinert med utenlandsk ledelse og gjennom malmeksport til kontinentet fikk Kåfjordsamfunnet på midten av 1800-tallet et internasjonalt preg.




.