Severin Ytreberg fra Skodje på Sunnmøre, født 22. mai 1864, ble uteksaminert fra Tromsø lærerskole i 1884 og året etter ansatt som lærer ved Tromsø folkeskole. Etter et års tid sørpå,vendte han i 1890 tilbake til Tromsø, der han siden ble boende. Helt fra barndomsårene hadde Ytreberg hatt interesse for hagestell. På en liten jordeiendom som tilhørte hans svigerfar i Tromsø, fikk han anledning til å sysle med jord- arbeide og plantekultur i sin fritid. I 1894 overtok han eiendommen (ca. 30 mål) og bygde seg hjem der. Med levende interesse kastet han seg nå inn i et omfattende forsøksarbeide for å få brakt på det rene hva som kunne vokse så langt mot nord.

Under hyppige reiser sørover i landet og til nabolandene, samt ved lesning av foreliggende hagebrukslitteratur, skaffet Ytreberg seg omfattende kjennskap til planteslag og dyrkningsmåter. Hjemme på Bjørkås ble så dette prøvd ut. Mye mislyktes og måtte forkastes, men det var forbausende mange ting som lyktes etter hvert som man lærte å tillempe seg etter de klimatiske forhold. Et særlig arbeid ble nedlagt for å finne fram og viderekultivere stedegne planteslag, samt vekster som fra tidligere gradvis var blitt akklimatisert i landsdelen.

Hagen på Bjørkås 1912

Hagen på Bjørkås 1912

Lærer Ytreberg var en kapasitet på hagebrukets område. I 1912 finner vi han på den fjerde nordiske hagebruksutstilling i København. Der ble han tildelt sølvmedalje for en samling stauder. Sølvmedalje for grønnsakene sine fikk han også og han mottok L. Dæhlfeldts æresdiplom. På Norges  jubileumsutstilling i Kristiania 1914 mottok Ytreberg diplom og gullmedalje for utbredelse av kjennskap til blomstervekster i det nordlige Norge. Diplomer forteller at han hadde 412 planteslag, blant annet 9 forskjellige sorter gulrøtter.

Avskrift av påtegnelse på bildet: Hagen på Bjørkås 1912

Severin Ytreberg, med særutdanning som sløyd- og gymnastikk- lærer, var en aktiv og avholdt lærer ved Tromsø folkeskole. I 1920 oppga han imidlertid skolen til fordel for sin annen hovedgjerning, oppbyggingen av Bjørkås Gartneri, som han hadde lagt grunnen til i 1896. I 1921 fikk han Kongens fortjenst- medalje i gull for sin gartner-innsats. Samme år skrev Ytreberg med bidrag fra Troms Landbruksselskap "Hagebok for Nord-Norge". Boken solgte godt, og hadde stor betydning for hagebrukets oppsving i Nord-Norge på denne tiden. Ytreberg skrev også en rekke artikler om hagespørsmål.

Gartneriet hadde en stor kundekrets i hele landsdelen, og om våren ble det levert planter i stort antall fra drivbenker og staudefelt, i 1926 blant annet over 80.000 kålplanter. For å tilfredsstille det voksende behov for planter ble det anlagt drivbenker på i alt 400 vinduer, samt et "vårhus" på 22 vinduer for den tidligste såingen i februar. I to "blokkhus", som ble satt opp av drivbenkvinduer, ble det dyrket roser, gladiolus og andre mer varmekrevende planter.  Sommeren 1926 ble det oppført nytt tidsmessig drivhusanlegg (verdens nordligste), slik at gartneriet nå kunne levere blomster hele året. Til jul det året ble det for første gang levert vinterdrevne blomster i Tromsø. I sommerhalvåret ble det levert friske grønnsaker til byen og til finnmarksbyene, samt til turistskipene. Bjørkås Gartneri sysselsatte i andre halvdel av 1920-årene en arbeidsstokk som i vår- og sommer- månedene kunne gå opp i 16 mennesker, av disse flere med gartnerutdannelse.

Etter 30 års arbeide var nå over 20 mål jord lagt under kultur til hagevekster og følgende antall sorter var under dyrking: Kjøkkenvekster 48, bærbusker 3, ettårige blomsterplanter 145, stauder 245, prydtrær og busker 74, samt planter dyrket under glassoverbygning 45, i alt 560 arter og varianter.

Severin Ytrebergs hjertesak var ellers misjon og indremisjon, og i den sammenheng fikk han reist Heimly ungdomsskole på Finnsnes og utgitt boken "Tromsø Indremisjon i 60 år". Han døde i sitt hjem på Bjørkås i 1947. Driften ved Bjørkås Gartneri ble lagt ned ca. 1986.