Alta-saken er av de mest kjente miljøsakene i Norge. Det ble den saken hvor den samiske befolkningen sine rettigheter i Norge ble satt på dagsorden.

Folkeaksjon i Alta 1980

"Alta-saken" handlet om kraftpolitikk, miljøpolitikk, regionalpolitikk, justispolitikk og samepolitikk. 

Motstanderne mot utbyggingen organiserte seg først i Alta-utvalget for bevaring av Kautokeino-Alta-vassdraget, senere ble Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget dannet. Det var også grupper som var for utbygging og som støttet myndighetene.

Brosjyre over Stilla-marsjen 1980

Politiet ble satt inn i flere omganger for å fjerne demonstranter. I to perioder deltok politi fra hele landet for å kunne rydde unna demonstranter. Politiet var da bosatt på tidligere passasjerferger.

Omslag til rettsdokumenter

Folkeaksjonen hadde lokalavdelinger over hele landet og det var demonstrasjonstog i flere andre norske byer. Det var også andre grupperinger som demonstrerte. De mest kjente er samene som sultestreiket utenfor Stortinget og samekvinnene som nektet å forlate statsministerens kontor. Saken vakte også oppsikt utenfor landets grenser.

 Vi har her valgt å legge ut en del dokumenter fra privatarkivet etter Haakon og Kari Marie Henriksen (PA9) og fra Vest-Finnmark politidistrikts arkiv. Disse belyser organiseringen av Folkeaksjonens leir sommeren 1979 og "Stilla-marsjen" i 1980, begge viktige virkemidler for å synliggjøre motstanden mot utbyggingen. Gjennom dokumentene fra politiet får man en smakebit på Folkeaksjonens virkemidler og politiets arbeid i den forbindelse.

.