Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Bygdetinget har røtter langt tilbake i tid. Ved kongelig forordning av 1590 ble bygdetinget omgjort til underrett i et nytt hierarkisk ordnet norsk rettsapparat. Denne forordningen forutsatte at bøndene fortsatt skulle forvalte den lokale domsmakten. Utover 1600-tallet holdt bøndene på Vestlandet to forskjellige typer rettsmøter, stevne og ting.

Stevnet var den enkleste formen for rettsmøte. Dette var ikke bundet til noe fast sted, eller til en bestemt dag og var egentlig en mer primitiv form for rettsmøte. Men det fordret at bondelensmannen måtte være til stede med den lille lagretten. Denne bestod av seks edssvorne bønder. I tingbøkene brukes det ulike navn på stevnet. I Jæren og Dalane var målstevne vanlig. Stevnene forsvant gradvis i løpet av 1600-tallet.

Skipreidetinget ble holdt om vinteren, før og etter jul. Dette var både et styringsorgan og en domstol der lagrettesmennene var til stede. Tingene ble avholdt i bestemte rettskretser, skipreider eller tinglag, og til nærmere fastsatte tider. Skipreideinndelingen skriver seg fra Håkon den gode’s tid (920-960), og skipreidene hadde navn etter sentrale gårder i området. På Jæren var det åtte skipreider på begynnelsen av 1600-tallet, i Dalane fem. Forordninger som ble gitt på slutten av 1500-tallet,  formaliserte og presiserte bygdetingets ulike funksjoner. Ordningen med at bygdetinget skulle være førsteinstans eller underrett i det norske rettsvesenet, bestod mer enn 200 år, like til 1797. Da ble forlikskommisjonene eller forliksrådene opprettet.

I tillegg ble det holdt fjerdingsting. Dette var et representasjonsting der lagretten fra de enkelte skipreidene møtte. Lagretten bestod som regel av seks eller tolv edssvorne menn, som ble valgt ut blant de beste mennene i bygda. Disse fungerte som domsmenn frem til sorenskriveren overtok denne funksjonen. Rogaland var delt inn i fem fjerdinger: Karmsund, Hesby, Hemnes, Jæren og Dalane. Fjerdingstinget behandlet saker som det hastet å få avgjort. Disse tingmøtene ble avholdt om våren og høsten. Fjerdingstinget forsvant i likhet med stevnet utover på 1600-tallet.

Kopi av kongelig forordning om leiermål i 2. og 3. ledd. Leiermål var samleie utenfor ekteskap. Dette var en straffbar handling uansett særlig hvis partene var nært beslektet, som søskenbarn eller tremenninger. På baksiden kan vi se skriverens påføringer om at brevet er lest på flere fjerdingsting, samt på Stavanger rådstue. Kilde: Statsarkivet i Stavanger. Lensarkivet, designasjon I, brev 15.



.