Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten
Tingboka er autorisert på siste side, påført segl og utstyrt med gjennomgående bånd, slik regelen var. Kilde: Statsarkivet i Stavanger. Stavanger byfogdembete, tingbok, 1668-1670.

Tingboka er autorisert på siste side, påført segl og utstyrt med gjennomgående bånd, slik regelen var. Kilde: Statsarkivet i Stavanger. Stavanger byfogdembete, tingbok, 1668-1670.

Den første forordningen om føring av tingbøker i Norge ble gitt av kong Christian IV den 15. mars 1633, og ble gjentatt i 1643. Sitat: ”Laugmændene saavelsom Sorenskriverne skulle have hver sin Tingbog nummereret, og med Lensmanden og Laugtingets Segel gjennemdraget, og i den skrive alt hvis til Ting forrettes, Afsigter, Tingsvidner og andre Rettens Forhandlinger, og ikke skrive til Tinge på andet eller løst Papir, og siden det hjemme reenskrive; …” (sitat slutt).

Både kunngjøringer og rettsforhandlinger skulle føres inn tingboka. I 1623 klaget en mann på tinget i Haug skipreide at han kjente ”… sig retteløs om det icke motte i tingbogen inføris.”

Brev fra visestattholderen av 3/1-1673 om at de gamle og utskrevne protokollene skulle innleveres til lensarkivet på Kongsgård når de nye, forseglede ble tatt i bruk. Kilde: Statsarkivet i Stavanger. Lensarkivet, designasjon I, avd. 3, konvolutt 27, 1673-1674.



.