Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Den eldste, bevarte tingboka fra Jæren sorenskriveri er 22 cm bred og 34 cm høy. Bøker og protokoller var som regel innbundet ved hjelp av pergament på 1600-tallet. Tingboka er restaurert og bundet inn på ny med pergament. Boka inneholder 33 protokollsider. Sidene eller arkene, er av håndlaget, importert klutepapir. Klutepapiret ble laget av lin og/eller bomull. Dette er både solid og holdbart, selv om overflaten er litt ujevn og porøs. Bokas snitt er ikke beskåret. Innføringen i boka er gjort med jevn og fin 1600-talls gotisk håndskrift. Margene er brede,  og en del sider er oppdelt med avsnitt.

Jerngallusblekket med sin karakteristiske brunsvarte tone, har holdt seg godt. Hovedbestanddelene i dette blekket var garvesyre fra gallepler, jernsulfat og gummi arabicum oppløst i en væske. Væsken kunne være regnvann, brennevin, vin eller øl. Gallepler er kuleformede utvekster på undersiden av eikeblader. Gummi arabicum blir skilt ut gjennom barken på akasietrær. I blekk fungerte gummie arabicum som bindemiddel og forhindret at de andre stoffene sank til bunns. Fjærpenn ble brukt til skriveredskap. Denne var laget av en bearbeidet vingefjær,  helst fra gås, eller ravn, kråke, kalkun eller svane. Skriverne produserte som regel selv både blekket og pennene de brukte.

De eldste, bevarte tingbøkene i arkivet til Jæren og Dalane sorenskriverembete varierer i størrelse. Foto: Anne Karin Jåsund, Statsarkivet i Stavanger.

De eldste, bevarte tingbøkene i arkivet til Jæren og Dalane sorenskriverembete varierer i størrelse. Foto: Anne Karin Jåsund, Statsarkivet i Stavanger.



.