Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Opprinnelig hadde bøndene møteplikt på tinget. Myndighetene sikret dermed at befolkningen ble gjort kjent med nye lover og bestemmelser. Lagrettemennene og de bøndene som ellers møtte frem,  utgjorde tingallmuen. Tingallmuen hadde en viktig oppgave dersom noen ba om skussmål eller attest på tinget. Det kunne være både de som stod tiltalt for tinget, eller en offentlig person som hadde behov for attest for sitt virke.

Ole Steenson på Gjedrem ba om skussmål på skipreidetinget i Bjerkreim 12. januar 1613, ”och bekom dett gaatt vdj alle maader.” Dagen før stod han oppført som domsmann. Kilde: Statsarkivet i Stavanger. Jæren og Dalane sorenskriverembete, tingbok for Jæren og Dalane, 1613-1613, side 4, utsnitt.

Ole Steenson på Gjedrem ba om skussmål på skipreidetinget i Bjerkreim 12. januar 1613, ”och bekom dett gaatt vdj alle maader.” Dagen før stod han oppført som domsmann. Kilde: Statsarkivet i Stavanger. Jæren og Dalane sorenskriverembete, tingbok for Jæren og Dalane, 1613-1613, side 4, utsnitt.

Privatpersoner måtte møte på tinget når de var innstevnet i en straffesak, eller dersom de var stevnet som vitne i en rettssak. Utover på 1600-tallet møter vi også de første prokuratorene eller sakførerne. De opptrer først i byene. Kvinnene møtte sjelden på tinget, om de ikke var stevnet i en sak, eller innkalt som vitne. Tinget var først og fremst en arena for bygdas menn.

Kopi av brev til lensherre Henrik Bille (1621-1634) av 28/5-1627 om drikk på tinget. Lensherren ble bedt om å holde ”flittig” oppsyn med at det ikke ble båret inn drikke på tinget, ”Retten til Foragtelse, men at alting da ædruelig og skikkelig, som det sig bør, tilgaar, …” Kilde: Statsarkivet i Stavanger. Lensarkivet, designasjon I, avd. 1, konvolutt 7, brev 140.



.