Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Tingbokføringen følger et fast mønster som dels var bundet av sedvane og dels av lover. Innledningsvis både tid- og stedfester skriverne rettsmøtene. Deretter blir de fremmøtte navngitt, både øvrighetspersoner, eventuelle stedfortredere og lagretten. Deretter skulle det innføres hvilke lover og forordninger som ble lest opp. Så førte sorenskriveren inn korte sammendrag av private dokumenter som ble forkynt eller tinglyst på tinget.

Etter at alle brev var referert, behandlet tinget offentlige saker, ”Kongens Sager”. Dette var straffesakene. Det kunne være tale om draps-, tyveri-, hor- og trolldomssaker, saker om knivstikking, ulovlig handel og lignende. Vitnenes uttalelser ble også innført i tingboken.

Deretter behandlet retten private saker og tvistemål. Dette var som regel eiendomssaker, gjeldssaker eller saker om skjellsord.

Noe av det viktigste, mest omfattende og detaljerte stoffet i disse protokollene er referatene fra målstevnene, saker som ble behandlet mellom tingene. Det kunne være åstedssaker, altså eiendomssaker som ble vurdert på stedet som var omtvistet. Eller det kunne være straffesaker som ble tatt opp til doms mellom tingene.

Men tingbøkene inneholder ikke alt. For det første er innførslene tidlig på 1600-tallet korte og knappe. Det kan også se ut for at skriverne ikke alltid førte inn alle forordninger som skulle leses på tinget. Vi vet heller ikke om de faktisk ble lest der. Siden ikke alle tingbøkene er bevarte, kan vi heller ikke alltid vite hva utfallet ble i en del saker. Dessuten inneholder ikke tingbøkene opplysninger om hvilke saker som ble anket videre til lagtinget.

Det kostet penger å effektuere dommene. I noen tilfeller kan vi derfor finne kvitteringer som dokumenterer utfallet i alvorlige straffesaker, for eksempel henrettelser. Disse er en del av lensregnskapet for Stavanger. Dette finnes på Riksarkivet. Statsarkivet i Stavanger oppbevarer arkivet etter Stavanger len. Lensarkivet dekker perioden 1569-1680 og inneholder brev, forordninger om tingordningen, samt stevninger som lensherren utferdiget.

Til tross for sine mangler og skrivernes knappe innførsler er tingbøkene uansett sentrale og viktige kilder til studie av dagliglivet og lokalsamfunnet på 1600-tallet.

“Bierkerims schibredhthing som thinnged bleff och ahngich 11 january anno 1613. Neruerinndis kong: mays: fouged Thornn Søffrennsenn, Niels Høgh thingschriffuer och Vellatz Vigisdall lennsmand. Domsmenndenn som retenn besad ere: Knud Vigisdall, Thorgier Skieffuelland, Lauritz Suelle, Tholluff Suelle, Utorum Sunnduor, Anders Saghlannd, Olluff Iffuisdall, Giermannd Ryssland, Peder Kleppeliie, Tholluff Skieffuelannd, (Olluff?) Giederimb och Erich i Aassenn.” Kilde: Statsarkivet i Stavanger. Jæren og Dalane sorenskriverembete, tingbok for Jæren og Dalane, 1613-1613, side 1, utsnitt.

“Bierkerims schibredhthing som thinnged bleff och ahngich 11 january anno 1613. Neruerinndis kong: mays: fouged Thornn Søffrennsenn, Niels Høgh thingschriffuer och Vellatz Vigisdall lennsmand. Domsmenndenn som retenn besad ere: Knud Vigisdall, Thorgier Skieffuelland, Lauritz Suelle, Tholluff Suelle, Utorum Sunnduor, Anders Saghlannd, Olluff Iffuisdall, Giermannd Ryssland, Peder Kleppeliie, Tholluff Skieffuelannd, (Olluff?) Giederimb och Erich i Aassenn.” Kilde: Statsarkivet i Stavanger. Jæren og Dalane sorenskriverembete, tingbok for Jæren og Dalane, 1613-1613, side 1, utsnitt.



.