Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Statoil innkalte til ekstraordinær generalforsamling 3. november 1980. Agenda var utbyggingsplanene for Gullfaks A. Dette var første gang et norsk selskap skulle stå for utbygging og drift av et oljefelt. En lang lærings- og utviklingsprosess lå foran selskapet. I tiden etter generalforsamlingen ble det fra Statoils side lagt et massivt press på myndighetene for å få Gullfaks så langt frem i utbyggingskøen som mulig. Perioden som fulgte var preget av mange utredninger og vurderinger, komiteer og møter og ikke minst tautrekking og bearbeiding av de ulike beslutningstakerne.

Innsatsen fra Statoil, med Arve Johnsen i spissen, lønnet seg til slutt. Den 10. Juni 1981 vedtok Stortinget med et flertall på 119 av 148 stemmer å igangsette utbyggingen. Arve Johnsen har siden uttrykt følgende: ”Jeg har aldri – i alle de årene jeg arbeidet for Statoil – følt en slik enorm glede som da jeg gikk ut fra Stortinget etter voteringen”. I oktober samme år ble utbyggingsplanen godkjent av den første Brundtlandregjeringen.

Første fase av utbyggingen kunne nå settes i gang. Gullfaks skulle vise seg å bli tidenes mest ”norske” plattform. For første gang skulle et felt bygges ut med norske eiere, norsk operatør, norsk arbeidsspråk og i hovedsak norske leverandører. Hele 80% av kontraktene på byggingen av plattformen gikk til norske selskaper. Norwegian Contractors sikret seg kontrakten for betongstrukturen, mens Aker Stord Verft AS sto for dekksmontering og sammenkobling av dekk og betongstruktur. Driftsorganisasjonen ble plassert i Bergen og Hovedforsyningsbasene ble Coast Centre Base på Sotra og Fjord Base i Florø. Gullfaks A ble bygget som en Condeep- platform, med betongunderstell og dekk av stål. Det var en fullt integrert plattform, dvs. en kombinert bore-, produksjons- og boligplattform, spesielt tilpasset de tøffe forholdene i Nordsjøen.



.