Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Oppskriftsboka er todelt og inneholder 177 tettskrevne sider. Matoppskriftene, 114 i alt, finner vi på de første 93 sidene. Siste del inneholder 82 oppskrifter på farging av ulike typer stoff og garn. Boka har alfabetisk register for begge deler. 

Blant matoppskriftene finner vi ulike typer supper, middagsretter, desserter, småkaker, terter og lignende. Dette var trolig oppskrifter som ble brukt i selskapssammenheng i de øvre sosiale lag på landet i denne perioden. Oppskrifter på vanlig husmannskost som for eksempel flatbrød finner vi ikke. Slik mat ble nok spist til hverdags hos familien Langballe også. Verken stuet hummer eller appelsinkompott var å finne på bordet i et vanlig hjem i Ryfylke på denne tiden, men kanskje som selskapsmat i Langballes hus? Til selskapsmaten skulle det være fin drikke, og blant de siste matoppskriftene finner vi fremgangsmåten for tilbereding av likør og blåbærvin.

Husmora hadde også ansvar for klær og tøy i husholdet. Fremgangsmåten på farging av ullstoff og garn dominerer i denne delen av boka. Til daglig brukte folk mest tøy av ull på denne tiden, trolig også i de øvre lag av befolkningen. Men vi finner også en del oppskrifter på farging av silke, bomullslerret og litt lin. Blant oppskriftene på farging av tøy eller garn, er det flest på fargene rød og blå. Brun blir også brukt en del, like ens sort, gult, grått, grønt og lilla. Boken beskriver også fremgangsmåten for vasking av finere tøy, som farga silkestrømper, -tørkær og -bånd, samt damask og taft. Det trengtes såpe til klesvasken da som nå, og på side 161 finner vi ”Opskrift paa Sæbe at Kaage”.



.