Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Vestlandske Petroleumscompagni

1953 ble Aksjeselskapet Norske Esso etablert i Oslo. Allerede samme år feiret det nye selskapet sitt 60 års jubileum. Det var nemlig Vestlandske Petroleumscompagni, VPC, og Østlandske Petroleumscompagni, ØPC, som slo seg sammen og dannet det nye oljeselskapet. VPC avholdt konstituerende generalforsamling på Bergen Børs 20. november 1890. Initiativtagerne og stifterne av det nye selskapet var de fremtredende forretningsmennene Conrad Mohr, N.H. Brun og Christian Irgens fra Bergen og Det Danske Petroleums Aktieselskap. Det danske selskapet var deleid av John D. Rockefellers Standard Oil Company of New Jersey. VPC skulle kjøpe sine petroleumsprodukter av Standard Oil Co. med det danske selskapet som mellomledd. I vedtektene stod det at selskapets formål var å drive handelsvirksomhet med petroleum og andre lignende belysningsvæsker. Dette var før bilen ble et vanlig syn i Norge og hovedmarkedet for petroleumsprodukter var lampeolje og som brensel for oppvarming.

Personale 1

Vestlandske Petroleumscompagni personale, september 1910. Fra venstre: J.M. Jacobsen, Tarald Kittelsen, Hans Nistad, Cato Pedersen, Ole Andersen (bud), Chrstian Kvaal, Olaf Hauge, Johannes Odland (bud), Ingolf Hellevig, Lauritz Halsvik, Leif Nordgren, Elias Hjortdahl, Knut Døscher, Sigurd Nielsen. Fotograf: ukjent.

VPC bygget raskt et nettverk av lageranlegg langs kysten. Hovedanlegget lå i Skålevik utenfor Bergen. Før 1915 bygget selskapet større lageranlegg i Stavanger, på Karmøy, Haugesund, Ålesund, Kristiansund og Trondheim. Senere utvidet VPC også virksomheten med lageranlegg i Tromsø og Harstad. I tillegg til de store anleggene ble det oppført mindre tanker på flere steder langs kysten.

Den første skipslasten med petroleumsprodukter ankom Bergen 18. juni 1891. Fra en italiensk bark ble det losset 11 498 fat. Det ble raskt klart at det var både farlig og lite effektivt og frakte petroleum på trefat. Derfor investerte selskapet i nye tankbåter. Først kjøpte VPC et ombygget seilskip, ”Unionen”. Tanken på skipet rommet 17 000 fat. Dette skipet brant opp utenfor bedriftens tankanlegg i Skålevik i 1898. I samarbeid med statsminister Christian Michelsen bygget VPC tankdampskipet ”Conrad Mohr” på 40 000 fat og senere tankskipet ”Petroleum”. ”Conrad Mohr” importerte store laster med petroleum fra USA, mens ”Petroleum” gikk i innenriksfart med forsyninger til selskapets forskjellige lagre langs kysten.

I 1910 hadde VPC over 200 ansatte. Omtrent 40 av disse jobbet på kontoret i Bergen, mens resten var fordelt på selskapets forskjellige anlegg rundt om i landet.

VPC kontor 1

Fotografi av Vestlandske Petroleumcompagnis kontorlokaler. Sannsynligvis Strandgaten 18 i Bergen. Fotograf og årstall ukjent.

Østlandske Petroleumscompagni

Den 29. oktober 1892 ble Østlandske Petroleumskompani stiftet i Oslo. Dette var en sammenslutning av tre mindre norske oljefirmaer. Stifterne var firmaet A. Hiorth, ved innehaver Andreas R. Lind, samt grossererne F. Mørch-Reiersen og Otto Pedersen. Det Danske Petroleums Aktieselskap var også her med som medeier i det nye selskapet. Som hos VPC skulle det danske selskapet være mellomledd mellom ØPC og Standard Oil Co. i USA.

På den konstituerende generalforsamlingen ble det bestemt at ØPC skulle overta varebeholdningen til A. Hiorth, F. Mørch-Reiersen og Otto Pedersen. Samtidig skulle selskapet kjøpe enkelte eiendommer av de tre stifterne. Datoen for overtakelsen ble satt til 1. mai 1893. Da startet ØPC sin forretningsvirksomhet og det er også denne datoen ExxonMobil Norge regner som sin etableringsdato.

Kontorpersonale 1

Østlandske Petroleumskompanis kontorpersonale i begynnelsen av 1897. Første rekke fra venstre: Chr. Von Tangen Eeg, Henry Angell, Chr. Østvik, Ing. Vohl, revisor Tønnesen, Mathiesen, Gunerius Krogstad. Andre rekke fra venstre: Salgssjef Georg Kalleberg, Alfred Andresen, Carlsen, Jens Edward Oldenborg, Petter Andresen, Hem, ukjent. Tredje rekke fra venstre: Anton Fogner, ukjent, Pål Rør (?), August Berg, ukjent, Henry Rør. Fotograf og årstall ukjent.

Det var ØPC som skulle bli det største og ledende Standard Oil selskapet i Norge. Allerede før selskapet ble etablert hadde det vært kontakt med søsterselskapet i Bergen. Det ble diskutert hvordan de to selskapene skulle dele det norske markedet mellom seg. De kom til slutt fram til at ØPC skulle selge sine produkter langs kysten fra Sverige til og med Agderfylkene, og i innlandet helt opp til Trøndelag. VPC sitt marked strakte seg fra Flekkefjord i sør langs kysten og nærliggende strøk til og med Finnmark.

Østlandske Petroleumscompagnis hovedanlegg for import av petroleum lå på øygruppen Steilene i Oslofjorden. Det var fra Steilene A. Hiorth hadde drevet sin virksomhet og ØPC overtok dette tankanlegget. Etter overtakelsen utvidet ØPC anlegget fra en lagertank til syv store cisterner. Det ble i tillegg bygget større kaianlegg og nødvendige verksteder for å drifte det store anlegget. Petroleumsproduktene ble fraktet videre med båt fra Steilene til Oslo eller til andre lageranlegg langs kysten for videre distribusjon. Før 1920 var det anlagt lageranlegg blant annet i Arendal, Drammen, Fredrikstad, Tønsberg, Kragerø, Oslo, Sandefjord, Kongsvinger og Hamar.

Steilene

A. Hiorths tankanlegg på Steilene, ca. 1890. Fotograf: Johan Lund.

Kontorbygg 1

Østlandske Petroleumscompagni sitt hovedkontor i Prinsens gate 3A og Dronningens gate 22. Årstall ukjent. Fotograf: O. Væring.

Samarbeid og sammenslåing

Under første verdenskrig hadde både ØPC og VPC store problemer med å skaffe nok petroleumsprodukter til det norske markedet. Ordningen med at Det Danske Petroleums Aktieselskab skulle være forsyningsleddet mellom de to norske selskapene og Standard Oil Co. i USA ble for tungvint. For å sikre landet forsyning av viktige varer tok derfor den norske regjeringen et initiativ overfor ØPC og VPC. Regjeringen ba ØPC og VPC opprette direkte kontakt med Standard Oil Co. i stedet for å handle gjennom Det Danske Petroleums Aktieselskab. De involverte partene møttes til forhandlinger i London i august 1919. Forhandlingene resulterte i at Standard Oil kjøpte Det Danske Petroleums Aktieselskabs eierpost i både VPC og ØPC. Samtidig ble det etablert et økonomisk samarbeid mellom ØPC, VPC og de to selskapene, Vallø Oljeraffineri og Norsk-Amerikansk Petroleumskompani.

I 1922 startet ”Den Store Direksjon” sin virksomhet. Denne direksjonen skulle være den nye toppledelsen og koordinere arbeidet i de fire selskapene. Dette nye samarbeidet hadde en rekke svakheter og nye omorganiseringer ble iverksatt. I 1934 overtok ØPC eierskapet i de tre andre selskapene, men de skulle bestå som egne enheter. Den nye organiseringen lettet arbeidet en stund, men etter hvert tvang nye endringer seg fram. I 1949 fusjonerte Norsk-Amerikansk Petroleumskompani og VPC. To år senere ble ØPC og Vallø Oljeraffineri slått sammen. På begynnelsen av 1950-tallet det bestemt at bare ett norsk oljeselskap skulle ha tilknytning til Standard Oil Co. ØPC og VPC måtte slå seg sammen. Datoen for fusjonen ble satt til 1. januar 1953. Dette var det året ØPC feiret sitt 60 års jubileum. Selskapet fikk navnet Aksjeselskapet Norske Esso og startet driften med å feire 60 års jubileum.

Vestlandske Petroleumskompani og Østlandske Petroleumskompani solgte i mange år bensin med merkenavnet Elefant og Tiger

________________________________________________________

Eksempler på arkivmateriale:

Arbeidsreglement VPC 1908 

Lønnsoverenskomst VPC 

ØPC historikk 1909 - 1925 

ØPC historikk 1913 - 1963 



.