Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Flyfoto fra 1937. Fotograf ukjent:

Norge og Nordens første oljeraffineri ble etablert på Valløy i Oslofjorden 24. mars 1899. Det nye selskapet fikk navnet A/S Petroleum og Maskinoljeraffineriet og hadde hovedkontor i Oslo. Selve raffineriet ble bygget på Valløy. Selskapets formål var import, destillasjon og raffinering av mineralsk råolje og halvfabrikata. Produksjonen ved raffineriet var i starten basert på behandling av parafinfri råolje. Råolje ble kjøpt fra både Russland og Romania. Da raffineriet stod ferdig kunne det produsere bensin, petroleum, gassolje, smøreolje og asfalt.

Det ble inngått en langvarig kontrakt for levering av råolje fra Romania da raffineriet var klart til produksjon. Denne kontrakten fikk stor betydning for den videre driften av raffineriet. Den rumenske oljen viste seg å ikke være av god nok kvalitet. Dette skapte vanskeligheter under raffineringsprosessen. Samtidig var deler av prosessanlegget ved raffineriet feilkonstruert. Petroleumen og smøreoljen som ble framstilt var av en dårligere kvalitet enn de konkurrerende amerikanske produktene. Raffineriet fikk ikke solgt varene sine og gikk konkurs sommeren 1905.

Arbeidslag

Arbeidslag under byggingen av raffineriet i 1900. Fotograf ukjent.

På ruinene av det første raffineriet ble A/S Vallø Oljeraffineri dannet i november 1905. Initiativtakeren til det nye raffineriet var kjøpmannen P. Thoresen fra Tønsberg. Sammen med bryggerimester Johan Gmeiner fra Tønsberg og grosserer R. Thygesen fra Oslo, dannet han den nye direksjonen. Kjemiingeniøren Haakon Hauan ble ansatt som både merkantil og teknisk leder ved raffineriet.

Ledelsen ved det nye raffineriet gikk raskt i gang med å sikre driften. Deler av anlegget ble totalt bygget om og modernisert. I 1906 stod et helt nytt maskinoljedestillasjonsanlegg og nytt anlegg for destillering av bensin ferdig. Samtidig med oppgraderingen av produksjonsanlegget, etablerte også raffineriet boliger og infrastruktur for sine ansatte.

Tegning og fotografi av deflegmatortårn. Tegningen er fra perioden 1899-1905, fotografiet er fra 1935. Fotograf ukjent.

______________________________________________________________________________

Direksjonen fokuserte også på råvaretilgang og økt omsetning av de ferdige produktene. Det ble inngått en samarbeidsavtale med Østlandske Petroleumscompagni og Vestlandske Petroleumscompagni. De to selskapene skulle i første omgang selge og distribuere bensinen Vallø produserte. Raffineriet skulle selv markedsføre sine resterende produkter.

Første verdenskrig medførte forsyningsproblemer av viktige petroleumsprodukter. I Norge spilte Vallø Oljeraffineri en viktig rolle for å bøte på de problemene dette skapte. Norske myndigheter ba raffineriets ledelse om å produsere surrogatsmøreolje. Raffineriet fikk også ansvar for utrasjoneringen av denne oljen. Etter første verdenskrig hadde derfor Vallø Oljeraffineri opparbeidet seg en viktig rolle når det gjaldt å forsyne Norge med nødvendige petroleumsprodukter. Da Vestlandske og Østlandske Petroleumscompagni startet sitt økonomiske samarbeid i 1919 ble også Vallø Oljeraffineri en naturlig del av samarbeidet.

Vallø Oljeraffineri klarte seg godt økonomisk gjennom første verdenskrig. På begynnelsen av 1920-tallet steg derimot driftsutgiftene ved anlegget betraktelig. Ledelsen diskuterte en stund om raffineriet skulle legges ned og erstattes med et importanlegg for petroleumsprodukter. I stedet investerte raffineriet rundt en million kroner i modernisering og effektivisering av driften. Blant annet ble det bygget spesialanlegg for raffinering av transformatorolje og høyviskose smøreoljer. Produksjonskapasiteten i andre deler av anlegget ble også økt.

Moderniseringen av driften styrket selskapet økonomisk. Samtidig var raffineriet en viktig del av norsk infrastruktur. Da andre verdenskrig kom til Norge i april 1940, var derfor raffineriet viktig å besette for tyskerne. Gjennom krigsårene var en avdeling tyske soldater fast stasjoner på anlegget.

Tilgangen på råvarer til raffineriet ble kraftig redusert i løpet av krigsårene. Lagrene av råolje ble tømt i løpet av sommeren 1940. Produksjonen måtte dermed innstilles i tre år. I 1944 kom det noen mindre laster med olje fra Romania og raffineriet startet opp igjen med produksjon i liten skala.

brannvernlag

Raffineriets norske brannvernlag under andre verdenskrig. Personene er ukjente. Fotograf: Bernt Tollefsen.

Våren 1945 hersket det usikkerhet om hva raffineriet hadde av produkter i sine tanker. Gunnar Sønsteby foretok en «inspeksjonstur» til Vallø og fikk bekreftet at tankene var nesten tomme. Det var kun var solarolje til fiskeflåten til bruk under årets Lofotfiske igjen i tankene. Han sendte telegram om dette til sin organisasjon i London. Men dessverre ble ikke denne rapporten tatt til følge. Natt til 27. april 1945 skjedde tragedien. Bortimot 100 allierte bombefly angrep raffineriet med brannbomber. Målet var trolig å ødelegge raffineriets tanker, men angrepet var ikke vellykket. Deler av raffineriet ble rammet, men de største tankene ble stående uskadd. De allierte bombeflyene traff i stedet boligene til lokalbefolkningen på Valløy. Over 50 sivile ble drept og boligområdet rasert.

Bombing vallø

Skader etter bombingen i april 1945. Fotograf ukjent.

Etter krigen ble tyske soldater satt til å fjerne miner og rydde boligområdet. Sammen med norske arbeidere deltok de også i opprydningen på raffineriområdet. Det ble bestemt at laboratoriet, kontor, verksted, bensintapperi og graderhus skulle bli stående. Resten av raffineriet ble demontert og fjernet.

Etter opprydningen startet arbeidet med å bygge et nytt raffineri. Anlegget startet produksjon igjen i 1950, men var ikke helt ferdig før i 1954. I 1951 slo Vallø Oljeraffineri seg sammen med Østlandske Petroleumscompagni og ble i 1953 en egen raffineriavdeling i Norske Esso. Det viste seg raskt at produksjonen ved raffineriet var for liten til å dekke et voksende marked. Norske myndigheter og Esso startet forhandlinger om etablering av et nytt raffineri. Forhandlingene pågikk i halvannet år og Stortinget godkjente planene i 1957. Det nye raffineriet ble plassert på Slagentangen, bare noen få kilometer fra Valløy. A/S Essoraffineriet Norge ble offisielt åpnet og satt i drift 8. juni 1961.

raffineri 1952

Gjenoppbygging av raffineriet i 1952. Jerikotanker i forgrunnen. Fotograf ukjent.

De to raffineriene samarbeidet tett utover på 1960-tallet. I 1964 åpnet en 8 km lang oljerørledning mellom de to raffineriene. Raffineriet på Slagentangen tok imot store oljetankere og pumpet så oljen videre til Vallø. Den årlige produksjonskapasiteten på Vallø økte fra 50 000 tonn til 150 000 tonn råolje. Det ble også satset på mer spesialisert produksjon. Raffineriet produserte løsningsbensin, transformatorolje, smøreolje og bitumen.

Raffineriet på Vallø utviklet seg innen tre forskjellige forretningsområder. En raffineriavdeling, en handelsavdeling hadde landsdekkende ansvar for salg og distribusjon av bilrekvisita og smøreoljer, samt en avdeling som tok seg av virksomheten til Esso-selskapet Esso Chemical. Virksomheten på raffineriet ble etter hvert trappet gradvis ned. Egenproduksjonen av baseoljer til smøreoljeblandingen ble lagt ned i løpet av 1970-tallet. Produksjon av bitumen til asfalt og takpapp fortsatte fram til 1993. I 1994 startet demonteringen av det gamle raffineriet.

Snøryddingsplan

Snøryddingsplan for raffineriet.

____________________________________________________

 Beskrivelse av raffineri 1941



.