Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Flyfoto av raffineriet, sett fra sør mot nord. Foto: Widerøe Flyselskap A/S, ukjent år.

Bygging av raffineriet

Standard Oil Co. (senere Esso) henvendte seg til norske myndigheter i 1955, med planer for bygging av et oljeraffineri. På den tiden ønsket norske myndigheter en større industriell utvikling i landet. Et nytt oljeraffineri ville blant annet bety nye arbeidsplasser og tilgang til avansert teknologi. Forhandlingene om etableringen av raffineriet startet i 1956. I mars 1957 ble planene godkjent av Stortinget. I oktober samme år holdt A/S Essoraffineriet Norge konstituerende generalforsamling. Det nye selskapets styre holdt den første tiden til i New York.

Bygging av kuletanker på raffineriet 1. september 1959. Fotograf ukjent.

Raffinerianlegget var i starten dimensjonert til å behandle 40 000 fat råolje per kalenderdag, eller to millioner tonn i året. Essos behov på det norske markedet var beregnet til 16 000 fat i 1960. Resten av produksjonen skulle eksporteres til Sverige og Danmark. Plasseringen av anlegget var derfor viktig. Esso ønsket først å etablere raffineriet på østsiden av Oslofjorden. Dette på grunn av nærheten til det svenske markedet. Selskapet vurderte Jeløy utenfor Moss, men det aktuelle området passet ikke helt. I stedet falt valget på Slagentangen utenfor Tønsberg.

Byggingen av en av de store lagertankene på raffineriet, 15. mai 1959. Fotograf ukjent.

Arbeidet med å rydde området startet i 1958. Samtidig ble det etablert en liten organisasjon i Oslo som skulle styre utbyggingen. Norval F. Myers var styreformann og administrerende direktør for raffineriet. Gustav A. Stein ble den første raffineridirektøren. Begge kom fra ledende stillinger i Standard Oil Co. I tillegg til disse var alle de tekniske lederne i selskapet amerikanere. Den første gruppen norske ingeniører ble ansatt i slutten av 1959. Disse skulle være med å forberede oppstart og drift av raffineriet.

Norval F. Myers viser fram planene for raffineriet. Fotograf Jan Greve, ukjent år.

Statsminister Einar Gerhardsen stod for den offisielle åpningen av raffineriet 8. juni 1961. Anlegget hadde kostet rundt 220 millioner kroner. I dag ville kostnadene ha vært på rundt 5 milliarder kroner. Raffineriet bestod av to hovedområder. Selve produksjonsanlegget ”Onsite” og det omkringliggende utstyret ”Offsite”. ”Onsite” omfattet alt produksjonsutstyret, samt det sentrale kontrollrommet. ”Offsite” omfattet tankområdet, kaianlegget og lasteanlegg for tankbiler. På anlegget var det 60 tanker med en samlet kapasitet på 300 000 tonn. Raffineriet hadde en 540 meter lang utstikkerkai, med laste- og lossemuligheter for tre skip samtidig. I tillegg var det lasteanlegg for tankbiler, fakkel for brenning av overskuddsgass og renseanlegg for spillvann lokalisert ”offsite”. De første årene var det råolje fra Venezuela som ble raffinert på anlegget.

Gardens musikkorps deltok på åpningen av raffineriet 8 juni 1961. S/S ”Stavangerfjord” fraktet de offisielle gjestene fra Oslo og ut til raffineriet. Fotograf ukjent.

Det gikk ikke lang tid før anlegget måtte utvides. Etterspørselen etter raffineriets produkter vokste betraktelig utover 1960-tallet. Dessuten økte størrelsen på tankskipene som leverte råoljen betraktelig i løpet av dette tiåret. Resultatet var at kaien ble utvidet og lagerkapasiteten for både råolje og ferdige produkter ble utvidet. I 1967 produserte Essos raffinerier på Valløy og Slagentangen halvparten av Norges oljeforbruk. Samme år fant også Esso den første oljen på norsk kontinentalsokkel. Denne første råoljen fra Nordsjøen ble fraktet til laboratoriet på Slagentangen, hvor den ble raffinert. Raffineriet startet et investeringsprosjekt på 300 millioner kroner for å kunne ta imot oljen fra Nordsjøen.

Oversiktsfotografi av raffineriet. Fotograf Jan Greve, ukjent år.

Oljekrise og dårlig økonomi.

Etter åpningen i 1961 hadde det vært stort fokus på å øke kapasiteten og gjennomstrømningen ved raffineriet. I 1971 var kapasiteten doblet. Oljekrisen på 1970-tallet brakte derimot en ny hverdag. I Europa var det stor overkapasitet på raffinerimarkedet. Økte råstoffpriser og driftskostnader førte til dårlige økonomiske resultater for Slagenraffineriet. Store prosjekter for å effektivisere driften ble satt i gang på 1970- og 1980-tallet. Råstoffene måtte utnyttes optimalt og energibruken reduseres for å komme i økonomisk balanse. I 1979 var også et nytt digitalt prosesskontrollsystem på plass. Visbreakeranlegget startet opp i 1981. Dette anlegget holdt liv i raffineriet gjennom vanskelige perioder i 1980-årene. I startfasen hadde stor gjennomstrømning i anlegget vært viktig. Fram til 1985 var det derimot et viktig spørsmål om hvor lite gjennomstrømning de kunne ha i anlegget før det stoppet. 

Pipestill-anlegget på raffineriet. Fotograf og år er ukjent.

Samtidig var Slagenraffineriet viktig for virksomheten på norsk sokkel. Esso fikk i stand avtaler med både Statoil og Saga om kjøp av råolje fra Statfjordfeltet. I tillegg var Esso også medeier i selskapet Statfjord Transport som sørget for transporten av olje fra Statfjord. Transport- og forsyningsavdelingen på Slagen spilte en viktig rolle i dette samarbeidet. I 1979 ankom første last med olje fra Statfjordfeltet. Dette var starten på et langt forretningsforhold mellom Esso, Statoil og Saga. Raffineriet mottok også råolje fra Essos egne felt på norsk sokkel. I 1995 startet utbyggingen av Balder-feltet med Esso som operatør. De første råoljeleveransene fra Balder kom i 1999.

Powerformerpanelet i kontrollrommet på raffineriet i 1960. Fra høyre: Magne Grøsvik, Arne Breiner, ukjent person, Thorvald Fagerholdt, Jørgensen (skiftleder) og ukjent person. Foto: Øiesevold Reklamestudio.

Miljøfokus

Strengere krav til utslipp resulterte i økt fokus på miljøet utover 1980-tallet. I 1983 åpnet det nye to-trinns renseanlegget for avløpsvann. Dette mer enn halverte oljeutslippet fra raffineriet. Året etter startet anlegget for svovelgjenvinning. Gjenvinningsgraden av svovelet var på 96 prosent og reduserte raffineriets svovelutslipp med to tredjedeler. I tillegg til dette gjennomførte raffineriet en rekke energieffektiviseringsprosjekter i siste halvdel av 1980-tallet og første halvdel av 1990-tallet.

Strengere krav til utslipp fra drivstoff førte til utvikling av bedre drivstoffkvaliteter. Med Slagenraffineriet i spissen var Esso det første selskapet i Norge som introduserte blyfri 98-bensin i 1989. Arbeidet med å redusere utslippene fortsatte på 1990-tallet. Det ble satt i gang flere prosjekter for å redusere utslippene fra drivstoffet raffineriet produserte. Et av disse prosjektene var ADOHF-anlegget for avsvovling av diesel som åpnet i 1993. Fokuset på miljøet fortsatte utover 2000-tallet. Norske myndigheter og EU stilte da strengere miljøkrav til alle raffineriets produkter.

Sikkerhetskultur

For Esso er sikkerhet det viktigste punktet i bedriftskulturen. Allerede fra byggestart i 1958 ble det innført en streng sikkerhetsfilosofi på raffineriet. Sikkerhetsarbeidet i Esso bygger på filosofien; ”Uhell skjer ikke, de forårsakes – enten av farlige forhold eller av farlige handlinger. Derfor kan alle uhell forebygges” . De ansatte på raffineriet fikk grundig opplæring før åpningen i 1961. Det grundige sikkerhetsarbeidet resulterte i tildeling av ”President’s Award” i 1965 for tre års drift uten fraværsskader. Dette var den høyeste interne utmerkelsen i Esso Corporation. Men raffineriet har ikke vært uten ulykker og uhell. Det har vært flere branner og eksplosjoner i anlegget. Dette har igjen styrket fokuset på sikkerhetsarbeidet. Slagenraffineriet fikk i 1990 igjen utmerkelsen ”President’s Award Refining Safety” for sine gode sikkerhetsresultater.

”Esso Gascogne” og ”Esso Slagen” demonstrerer flytelenser for å begrense oljeutslipp 19. september 1973. Fotograf ukjent.

Strengere krav til utslipp fra drivstoff førte til utvikling av bedre drivstoffkvaliteter. Med Slagenraffineriet i spissen var Esso det første selskapet i Norge som introduserte blyfri 98-bensin i 1989. Arbeidet med å redusere utslippene fortsatte på 1990-tallet. Det ble satt i gang flere prosjekter for å redusere utslippene fra drivstoffet raffineriet produserte. Et av disse prosjektene var ADOHF-anlegget for avsvovling av diesel som åpnet i 1993. Fokuset på miljøet fortsatte utover 2000-tallet. Norske myndigheter og EU stilte da strengere miljøkrav til alle raffineriets produkter.

Sikkerhetskultur

For Esso er sikkerhet det viktigste punktet i bedriftskulturen. Allerede fra byggestart i 1958 ble det innført en streng sikkerhetsfilosofi på raffineriet. Sikkerhetsarbeidet i Esso bygger på filosofien; ”Uhell skjer ikke, de forårsakes – enten av farlige forhold eller av farlige handlinger. Derfor kan alle uhell forebygges” . De ansatte på raffineriet fikk grundig opplæring før åpningen i 1961. Det grundige sikkerhetsarbeidet resulterte i tildeling av ”President’s Award” i 1965 for tre års drift uten fraværsskader. Dette var den høyeste interne utmerkelsen i Esso Corporation. Men raffineriet har ikke vært uten ulykker og uhell. Det har vært flere branner og eksplosjoner i anlegget. Dette har igjen styrket fokuset på sikkerhetsarbeidet. Slagenraffineriet fikk i 1990 igjen utmerkelsen ”President’s Award Refining Safety” for sine gode sikkerhetsresultater.

 

Sikkerhetsskiltet ved hovedinngangen til raffineriet i 1978. Fra venstre: Raffineridirektør Øystein Dahle, Tor Arnevåg fra Vern og Velferd, Svein Nilsen, Charles Haug, Anna Gustavsen fra Statens Arbeidstilsyn, Gunnar Steen Larsen og Kjell Naglestad. Fotograf ukjent.

Litteratur:

Esso Norge AS ”Esso-raffineriet på Slagentangen et industrieventyr gjennom 50 år ”. Utgitt i 2012.

 Utkast av lokasjonsstudie



.