Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Starten i Norge

Flere store funn av olje og gass på norsk kontinentalsokkel i overgangen fra 1960- til 1970-tallet gjorde området svært attraktivt for utenlandske selskap. Mobil var et av verdens største oljeselskap og etablerte i 1973 datterselskapet Mobil Exploration Norway Inc. (MENI). Direktør for det nye norske selskapet var E.J. Medley. Mobil gikk straks i gang med leteboring i lisens 037 i Nordsjøen. Selskapet fikk operatøransvaret for denne lisensen på grunn av sin lange internasjonale erfaring med dypvannsteknologi.  Prøveboringen startet i 1973 med den norske leteriggen ”Waage Drill 1”. I februar 1974 fant Mobil de første dråpene med olje i lisens 037.  Det skulle vise seg at Mobil hadde funnet historiens største olje- og gassfeltet på norsk kontinentalsokkel. Feltet fikk navnet Statfjord og ble erklært drivverdig i august 1974.

Direktør for Mobil Exploration Norway, E.J. Medley, viser Stafjordfeltet 20. april 1974. Fotograf ukjent.

Mobil ledet utbyggingen av Statfjordfeltet i samarbeid med Statoil. Dette var et av norgeshistoriens største industriprosjekter.  Under byggingen av Statfjord A plattformen alene, var det 3400 personer ansatt ferdigstillingen av plattformen. Ringvirkningene i Norge var enorme. Rundt 350 norske bedrifter og mellom 40 000 og 50 000 personer var direkte involvert i utbyggingsprosjektet. Våren 1977 var Statfjord A klar for uttauing til Nordsjøen. Senere fulgte Statfjord B i 1979 og Statfjord C i 1984.

Dekket til Statfjord C ved Moss Rosenberg Verft i Stavanger. Fotograf og årstall ukjent.

Operatørovertakelse

I 1984 vedtok Stortinget at operatøransvaret for Statfjordfeltet skulle overføres til Statoil. Dette skjedde etter en hard kamp både mellom Mobil og Statoil og i Stortinget. I den opprinnelige lisensavtalen fra 1973 var det lagt inn en opsjon på at Statoil kunne overta operatøransvaret ti år etter feltet ble erklært drivverdig. Statoil ville overta allerede i 1984, men Mobil motsatte seg dette.  En stund var det nesten åpen ”krig” mellom Mobil og Statoil. Statsminister Kåre Willoch og regjeringen ville i utgangspunktet ikke gi operatøransvaret til Statoil. Flertallet i Stortinget med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i spissen ville det annerledes. Til slutt måtte regjeringen gi seg. Operatøransvaret skulle overføres fra 1. januar 1987.

De to selskapene inngikk en samarbeidsavtale. Arbeidet med å overføre operatøransvaret foregikk gjennom hele 1986. Overføringen foregikk i tre faser. Første fase varte fra juli 1985 til juli 1986. Da delte Mobil selskapets organisasjon i to deler. Den største delen fikk navnet Statfjorddivisjonen, mens resten av de ansatte ble værende i Mobil. Målet med delingen var at Statfjorddivisjonen skulle fungere som en fullstendig uavhengig organisasjon før Statoil overtok operatøransvaret. Fase to var selve den offisielle overtakelsen. Fase tre innebar at Mobil skulle gi teknisk assistanse til Statoil i ett år etter overtakelsen.

For Mobil var denne prosessen dramatisk. Rundt 1700 ansatte gikk over til Statoil. Da hele prosessen var ferdig, var det bare 100 ansatte igjen i selskapet. Mobil gikk da fra i første rekke å være et produksjonsselskap, til igjen å bli et leteselskap.

Statfjord C før uttauing til feltet. Fotograf og årstall ukjent.

Videre utvikling i Norge

Mobil brukte gjerne slike reklamer i norske tidsskrifter, for å forklare hva de arbeidet med på norsk kontinentalsokkel. Denne reklamen er fra 1990.

Fra 1987 fokuserte Mobil mest på leteaktiviteter i de områdene på norsk kontinentalsokkel som de så på som mest lovende. Dette var i Barentshavet og på Haltenbanken. For å støtte disse aktivitetene opprettet selskapet et kontor i Harstad i 1987.

I tillegg til leteaktiviteten fortsatte Mobil som lisenspartner i en rekke produserende felt og utbyggingsprosjekter. Ved inngangen til 1990-tallet hadde selskapet blant annet eierandeler i Statfjord, Murchison og Oseberg. Gjennom lisensandelene var Mobil en periode det nest største oljeproduserende selskapet i Norge.

Fram til 1999 var Mobil et aktivt leteselskap både som operatør og deltaker. Selskapet deltok i leting, planlegging, utbygging og produksjon på blant annet Fram-, Åsgard-, Kristinfeltet og Oseberg Øst og Sør.

Mobil bidro til forskning og utvikling i Norge. Selskapet stilte gjerne avansert teknisk utstyr til rådighet for norske forskningsinstitusjoner. Fotograf og årstall ukjent.

Industrisamarbeid og teknologisk utvikling

Mobil var også en viktig bidragsyter til forskning og utvikling i norsk oljeindustri. Selskapet støttet mange prosjekter tilknyttet driften av Statfjord.  Det viktigste av disse var kanskje utviklingen av systemer for bøyelasting til havs. I samarbeid med flere norske bedrifter var Mobil en bidragsyter til den teknologiske utviklingen i oljeindustrien. Selskapet var særlig involvert i utviklingen av undervannsproduksjonssystemer og flerfaseteknologi.

Slik så Mobil tidlig for seg at oljeutvinning på havbunnen kunne foregå. Illustratør og årstall ukjent.

_______________________________________________________________

Samarbeidsprosjekter med norske universiteter og forskningsinstitusjoner var også viktig for Mobil. Spesielt var utvikling av kostnadseffektive utbyggingsløsninger, geologiske studier og utdanning innen oljerelaterte fag et satsingsområde for Mobil. Selskapet tilbød også studenter og forskere tilgang til sitt eget tekniske utstyr og ekspertise. Spesielt gjaldt dette bruken av seismikkskipet ”Mobil Search”.

Kultursamarbeid.

Mobil Bislett Games var kanskje det viktigste sponsorarrangementet for MOBIL i Norge. Fotograf og årstall ukjent.

____________________________________________________________________________

For Mobil var det viktig å bidra til norsk kulturliv. Det startet først med økonomisk støtte til en Edvard Munch utstilling i USA i 1978. Mobil støttet en rekke kulturarrangement i årene etterpå. Det viktigste arrangementet selskapet bidro til over mange år var Bislett Games. Mobil sponset dette arrangementet helt fram til selskapet fusjonerte med Esso i 1999. I tillegg var selskapet i mange år fast bidragsyter til Festspillene i Bergen og Jazzfestivalen i Molde.

Mobil stilte sine grafiske designere til rådighet for de forskjellige kulturprosjektene. Disse var med på å skape unike grafiske identiteter for hvert prosjekt og presenterte denne gjennom forskjellige annonser og reklamemateriell.

Mobil sponset også mindre arrangementer, som denne Iddisutstillingen i London i 1990.

Fusjon med Esso

Den 30. november 1999 gikk de to internasjonale oljegigantene Exxon Corporation og Mobil Corporation sammen og dannet verdens største oljeselskap ExxonMobil Corporation. De to selskapenes virksomheter i Norge måtte også integreres. Våren 1999 hadde de to selskapene fått tildelt til sammen 8 nye utvinningstillatelser i Nordsjøen. Ved slutten av året måtte selskapenes separate forberedelser til den 16. konsesjonsrunden samordnes. Resultatet av arbeidet ble fire nye utvinningstillatelser i år 2000.

Mobil måtte forlate sine kontorlokaler i Stavanger sentrum og flytte til Essos kontorer i Sandnes. Det nye selskapets oppstrømsaktiviteter skulle koordineres derfra. Nedstrømsaktivitetene ble ledet fra Oslo.

Mobil Exploration Norway Inc. hadde hovedkontor i de karakteristiske røde Crossed-Fish byggene i Stavanger sentrum. Disse lokalene hadde tidligere huset en hermetikkfabrikk. Fotograf og årstall ukjent.

Lenke til Mobil styremøter: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Petroleumsarkiver/Mobil-Exploration-Norway-Incorporated

Lenke til Kulturminne Statfjord: http://www.kulturminne-statfjord.no/

Kilder:

Mobil Exploration Norway Inc.  –  Årsrapporter 1986-1998

ExxonMobil Norge – Årsrapport 1999



.