Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Esso på 1950-tallet

Fusjonen mellom Østlandske, Vestlandske Petroleumscopagnie (ØPC og VPC) og Vallø Oljeraffineri til Aksjeselskapet Norske Esso var en realitet i 1953. Dette var en naturlig videreutvikling av de tre selskapene. ØPC hadde kjøpt opp aksjene i VPC og Vallø Oljeraffineri i 1934. Driften av selskapene ble på overordnet nivå styrt av den store direksjonen i Oslo. Det var her de viktigste avgjørelsene ble tatt og strategien lagt. Å opprettholde tre separate selskap, var uforholdmessig tungvint. Eierskapet i det fusjonerte selskapet var delt mellom amerikanske og norske eiere. Standard Oil Company of New Jersey (senere Exxon Corporation) eide 55 prosent av aksjene. Resten var fordelt på en rekke norske aksjeholdere.

Aksjeselskapet Norske Esso besto i 1953 av fem avdelinger. Dette var salgs-, regnskaps-, raffineri, personalavdelingen og juridisk avdeling. Landet var delt opp i fire distrikter. Hvert distrikt var sentrert rundt minst ett av de store importanleggene langs kysten. Distriktet var så delt inn i flere soner. Sonene var stort sett sentrert rundt mindre lageranlegg innenfor distriktet. Oslo distrikt dekket området fra Farsund i sør, langs kysten til svenskegrensen og langs fjellet til Sør-Trøndelag. Bergen distrikt dekket Vestlandet fra Farsund til og med Ålesund. Trondheim distrikt dekket Trøndelagsfylkene og Nordland. Harstad distrikt dekket Tromsø og Finnmark.

Ålesund

Osholmen, Ålesund. Fotograf ukjent og årstall 1974.

Essos fem store importanlegg hadde en samlet lagerkapasitet på rundt 160 millioner liter. Flåten av tankbåter besto av 35 innenriksfartøyer og M/T ”Haakon Hauan” som gikk i utenriksfart. Selskapet hadde også en flåte på 182 tankbiler, med en samlet transportkapasitet på rundt en million liter. Disse tankbilene forsynte 330 Esso Servicestasjoner over hele landet.

Rack

Tankbiler i ”rack” blir fylt opp med bensin. Sjursøya, Oslo. 1958. ukjent fotograf.

Den største produktgruppen i 1953 var fyringsolje og skipsbrennstoff. Behovet for oppvarming av blokker og kontorbygg etter andre verdenskrig hadde skapt et stort marked for fyringsolje. En ekspanderende norsk skipsflåte hadde også stort behov brennstoff. Den nest største produktgruppen var bensin til forskjellige kjøretøyer. Restriksjonene på kjøp av privatbiler førte til at behovet for bensin ikke var så stort på 1950-tallet. Den tredje største produktgruppen var forskjellige smøreoljer. Her var transformatorolje og marine smøremidler de viktigste produktene.

Ansatte

”Mannskapet på Esso 8. Fra venstre: Skipper Steinar Kjerstad, Undertegnede (ukjent), Hjelpemann Esso 8 Nikolai Hessen, Lagerformann John Eriksen”. Fotograf og årstall ukjent.

Esso må ha vært en populær og trygg arbeidsplass. I 1953 hadde 20 prosent av de ansatte feiret 25 års jubileum i selskapet. Det var også etablert en tydelig forretningskultur, noe selskapets interne regler i 1953 viser:

-      Å ha Essos beste for øyet

-      Å følge gjeldende reglementer og instrukser

-      Å være pliktoppfyllende

-      Å yte det beste i arbeidet – både i egen og selskapets interesse

-      Å iaktta diskresjon i anliggender som betros dem som medarbeider i Esso, men som utenforstående ikke har noe med

-      Å behandle kunder og andre av selskapets forbindelser korrekt høflig og forekommende så Essos good-will ikke lider overlast

-      Å gå inn for et godt samarbeid med alle kolleger av hensyn til den trivsel og arbeidsglede som vi ønsker i Esso

-      Å vise ordenssans i arbeidet og på arbeidsstedet

-      Å  være like forsiktig og sparsommelig med selskapets eiendeler og utstyr som med deres egne eiendeler

Jubileum

O.B. Vanberg gratulerer Paul Knudzon med 25 års jubileum i Esso. Fotograf og årstall ukjent.

Esso på 1960- og 1970-tallet

Standard Oil Co. hadde tro på utviklingen av det norske markedet. Det var stor vilje til å investere i infrastruktur i Norge. På slutten av 1950-tallet startet byggingen av Essoraffineriet Norge på Slagentangen utenfor Tønsberg. I 1960 kjøpte Standard Oil Co. også de resterende aksjene i Norske Esso og hele selskapet ble amerikansk.

Ved 70 års jubileet i 1963 hadde Esso utviklet seg i flere retninger. Det var rundt 1100 ansatte i bedriften. Dette året ble raffineriet på Slagentangen innlemmet i selskapet. Det ble den del av raffineriavdelingen sammen med Vallø Oljeraffineri. Flåten var redusert til 16 kystgående innenriksfartøyer. Langs kysten var det 300 bunkringsstasjoner av forskjellig størrelse. Antallet tankbiler hadde økt til rundt 220. Utviklingen i lastekapasitet på tankbilene førte senere til en reduksjon av behovet for tankbiler. I 1967 eide Esso bare 88 tankbiler, men lastekapasiteten var økt betraktelig.

Esso opplevde sterk vekst på 1960-tallet. Salg av bensin ble i løpet av tiåret Essos største enkeltmarked. Mye av årsaken til dette var frislippet på salg av privatbiler på det norske markedet. Antallet privatbiler doblet seg fram til 1970. I 1967 var det 4100 utsalgssteder av alle kategorier for motordrivstoff i Norge. Esso hadde 1148 av disse. Dette utgjorde en markedsandel på nesten 30 prosent.

Honningsvåg

Esso tankanlegg i Honningsvåg. Fotograf og årstall ukjent.

Salg av skipsbrennstoff og marine smøremidler til den norske kyst- og handelsflåten fortsatte også å være et av Esso viktigste markeder på 1960- og 1970-tallet. Det ble spesielt satset tungt i Nord-Norge etter 1945. Det var viktig for Esso å være til stede nær den store norske fiskeflåten. Esso utvidet derfor lagerkapasiteten på kyststasjonene i Nord-Norge betraktelig i denne perioden. Kyststasjonene var Essos nest største enkeltmarkedet på 1960- og 1970-tallet.

Esso prøvde seg også på helt andre arenaer på 1960-tallet. En stadig økende person- og varetrafikk på norske veier skapte også et marked for overnatting og bevertning for de som kjørte langt på norske riksveier. Esso bygget opp en kjede med hoteller og tavernaer. På det meste var det fem Esso Motorhoteller og 14 tavernaer langs norske veier.

Esso Motorhotell

Esso Motorhotell, Stavanger, på 1970-tallet. Fotograf ukjent.

Taverna

Esso Taverna, Lundamo, på 1970-tallet. Fotograf ukjent.

Det ble på 1970-tallet satt i gang en gradvis overgang i Essos salgsledd. Oljekrisen i 1973 var en av de medvirkende årsakene til dette. Hotellene og tavernaene ble solgt. Samtidig gikk bensinstasjonene over til å bli forhandlerdrevet. Forhandlerne ble selvstendig næringsdrivende med avtaler om å selge produkter fra Esso. Det samme gjaldt for tankbilsjåførene. De ble eiere av sin egen tankbil og fikk langtidskontrakter for å kjøre produkter for Esso.

Esso på 1980- og 1990-tallet.

Esso var det første selskapet som fant olje på norsk kontinentalsokkel. Esso Exploration and Production Norway (Esso Expro) ble stiftet allerede i 1965. Selskapet deltok aktivt i leting og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Utviklingen av oppstrøms- og nedstrømsaktivitetene gikk parallelt. I 1985 inngikk Esso Expro og A/S Norske Esso en driftsavtale. Målet med avtalen var å samle hele Essos virksomhet i Norge i ett selskap. Oppstrøms- og nedstrømsselskapet fusjonerte og skiftet navn til Esso Norge a.s.

Esso satset også tungt på forskning og utvikling i Norge. I samarbeid med norske bedrifter og forskningsinstitusjoner finansierte selskapet mange nye prosjekter. De norske miljøene fikk mulighet til å knytte seg til Exxon Corporation sine sentrale forskningssentra i USA slik at disse kunne dra nytte av hverandre. Målet med dette samarbeidet var å drive fram ny teknologi og nye produkter med god kommersiell karakter.

Bensinpumpe

”Esso var det første selskapet som innførte blyfri høyoktan bensin på det norske markedet i 1986”. Bensinpumpe på Svalbard. Fotograf og årstall ukjent.

I 1993 feiret Esso 100 års jubileum. I jubileumsåret var det en rekke aktiviteter over hele landet og stor jubileumsforestilling med kongelig besøk i Oslo Spektrum. I de 40 årene fra 1953 til 1993 hadde det skjedd mye, men mye var fortsatt det samme. Ryggraden i distribusjonen av petroleumsprodukter var fortsatt Essos kystflåte. Den var i 1993 redusert til fem tankskip som trafikkerte norskekysten. Tankskipene hentet stort sett produkter fra Essos eget raffineri på Slagentangen og fraktet det til de forskjellige hovedanleggene. Derfra transporterte tankbiler produktene videre til bensinstasjoner, utsalgssteder og andre kunder.

Esso Tysnes

Atle Helland Servicenter. Tysnes i Hordaland, 1986. Fotograf ukjent.

Antallet bensinstasjoner ble gradvis redusert. I 1993 var det kun rundt 440 igjen. Esso hadde en markedsandel på bensin på 23 prosent. Dette var den nest største i Norge. I tillegg til bensinstasjonene var salg av fyringsolje, gassolje, autodiesel, asfalt, butan og propan og flydrivstoff viktige produkter. Salget av disse produktene stod for to tredjedeler av Esso samlede marked. Det ble etablert selvstendige forhandlerselskaper for å selge disse produktene. Disse kundesentrene stod for storsalg til små og mellomstore kunder. Totalomsetningen for opp- og nedstrømsforretning til Esso var på 12,3 milliarder kroner.

I 1999 fusjonerte de to internasjonale oljegigantene Exxon Corporation og Mobil Corporation. Essos og Mobils norske organisasjoner ble dermed slått sammen og det nye selskapet, ExxonMobil Norge, fikk hovedkontor i Sandnes.

____________________________________________________________________________________________________

Organisasjonskart 

Kystprogram 1962 

Salgsstatistikk 



.