Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I 1965 innledet Esso et nytt kapittel i sin norske historie. I over 70 år hadde selskapet solgt petroleumsprodukter til kunder i Norge. Nå gikk Esso også i gang med å lete etter olje på kontinentalsokkelen.

Starten på norsk sokkel

På slutten av 1950-tallet fant geologer et stort gassfelt ved Groningen i Nederland. Dette funnet satte i gang spekulasjoner om det også kunne finnes olje og gass under havbunnen i Nordsjøen. Sammen med flere andre internasjonale oljeselskaper startet Esso med geologiske undersøkelser på kontinentalsokkelen til landene rundt Nordsjøbassenget på begynnelsen av 1960-tallet. Norge erklærte sin suverenitet over kontinentalsokkelen utenfor norskekysten 31. mai 1963. Esso var i disse første årene en viktig bidragsyter med informasjon til norske myndigheter disse første årene. Sammen med andre oljeselskaper bidro Esso med opplysninger om hva som var standard praksis i internasjonal oljeindustri når det gjaldt konsesjoner, sikkerhet og teknologi.

Esso Exploration Norway sin første sjef Richard J. Loeffler i midten. Her sammen med Rolf Ljungquist og E.W. Sverre. Ukjent fotograf og årstall.

De første månedene av det norske oljeeventyret var hektiske for Esso. Lisensene i den første konsesjonsrunden ble delt ut 13. mars 1965. I mai kom Richard J. Loeffler til Norge. Han var utnevnt som leder for Standard Oil Co. sitt norske lete- og produksjonsselskap. Først i juni 1965 ble Esso Exploration Norway Inc. formelt stiftet. Det nye norske selskapet hadde de første årene hovedkontor i New York. Før dette hadde Essos offshorevirksomhet i Norge vært organisert gjennom Esso Exploration Inc. i London.

Richard J. Loeffler reiste langs norskekysten fra Bergen til Mandal for å finne en passende eiendom som kunne egne seg som base for Essos letevirksomhet i Norge. I Stavanger traff han skipsreder Torolf Smedvig, som disponerte en eiendom på Hundvåg utenfor Stavanger. Esso kjøpte denne eiendommen for 3,3 millioner kroner og etablerte sin første base

I den første konsesjonsrunden tildelte norske myndigheter 78 blokker. Esso søkte om 30 blokker og fikk tildelt tolv. Dette gjorde selskapet til den største lisenseieren på norsk sokkel. Selskapene som deltok i den første tildelingsrunden ble vurdert etter en rekke kriterier satt opp av norske myndigheter. Disse kriteriene var finansiell styrke, praktisk erfaring, bidrag til norsk økonomi, reelle norske interesser og andre viktige momenter. Esso kom godt ut av vurderingen. Selskapet hadde blant annet over 1000 ansatte, 30 prosent av det norske bensinmarkedet og hadde gjort store investeringer i Norge i årene før.

Etter konsesjonstildelingen handlet Esso raskt. Selskapet skrev kontrakt med borefirmaet Odeco om leie av den nye boreriggen ”Ocean Traveler” i 1965. Riggen var under bygging i New Orleans og skulle være klar til å starte boring i Nordsjøen sommeren 1966. I Norge fikk Esso i stand avtaler om leveranser til boreriggen. Blant annet skulle Norseabasen på Hundvåg i Stavanger levere verkstedtjenester og Christiania Dampkjøkken fikk kontrakt på catering.

Etter ankomst i Stavanger var det arbeid på ”Ocean Traveler” nesten døgnet rundt. Den 19. juli 1966 startet boringen av den første letebrønnen i Essos blokk 8/3. Den første letebrønnen var tørr. Men Esso fant olje i sin neste letebrønn, 25/11. Dette funnet var ikke drivverdig. Senere viste det seg at dette funnet var den østlige forlengelsen av Balder-feltet.

Fra 1966 til slutten av 1969 var det ingen av oljeselskapene i Norge som hadde suksess med leteboringen. Da Phillips fant Ekofisk-feltet helt på tampen av 1969 snudde lykken. Det som i ettertid har blitt Essos gullår i Nordsjøen var 1974. Dette året påviste selskapet feltene Odin, Balder, Sleipner Vest og Nord-Øst Frigg (sammen med Elf). Samtidig fant Mobil Exploration Norway Statfjordfeltet, hvor Esso hadde en eierandel på ti prosent. Disse funnene la mye av fundamentet for Essos aktiviteter og inntekter i Norge. I starten hadde Esso Exploration Norway hovedkontor i Stavanger sentrum. Senere bygget selskapet nytt hovedkontor på Forus på grensen mellom Stavanger og Sandnes. I tillegg utvidet de driften med et regionkontor i Bergen og et distriktskontor i Harstad.

”Ocean Traveler” fotografert ved ankomst i Stavanger i 1966. Fotograf Harry Nor-Hansen/Norsk Oljemuseum.

Odin

Odinplattformen. Fotograf og årstall ukjent.

Velkomstskiltet i trappen ned fra helikopterdekket på Odinplattformen. Fotograf og årstall er ukjent.

Odin var det første feltet på norsk sokkel hvor Esso var operatør. Dette var et lite, marginalt gassfelt i nærheten av Friggfeltet. Understell og moduler ble satt på plass i 1983 og produksjonen startet i 1984. Esso hadde helt fra planleggingsfasen fokus på å holde kostnadene så lave som mulig. I utbyggings- og borefasen brukte Esso en flytende hjelperigg. Gassen ble sendt via Frigg til St. Fergusterminalen i Skottland. Dermed var det ikke nødvendig med plasskrevende bore- og prosessutstyr på produksjonsplattformen. Kostnadene med utbyggingen var små i forhold til andre installasjoner i Nordsjøen. Prislappen var til sammen på 2,6 milliarder kroner.

Odin produserte gass i ti år. I 1994 var feltet tomt for gass og produksjonen stoppet. Det ble bestemt at plattformen skulle fjernes. Prosessen mer fjerningen startet i 1996 med demontering av de forskjellige modulene. Året etter var plattformen og understellet fjernet fra sokkelen.

Fra operasjonen hvor Odinplattformen sin ”jacket” ble løftet opp fra havbunnen, 13. februar 1997. Fotograf ukjent.

Teknologioverføring

Et ”juletre” levert til Esso for bruk på sokkelen, 16. november 1996. Fotograf ukjent.

Helt siden pionerdagene på norsk sokkel har Esso bidratt med viktig kunnskap og teknologi om leting og produksjon. På 1960- og 1970-tallet lærte eksperter fra selskapet opp sine norske ansatte. Essos internasjonale organisasjon har også bidratt med opplæring av personell i andre norske oljeselskaper og av norske oljemyndigheter.

Esso bidro sterkt til den teknologiske utviklingen av Statoil på 1970-tallet. I 1973 utpekte norske myndigheter Esso til spesiell samarbeidspartner for Statoil. De neste årene var selskapet teknisk assistent for Statoil under arbeidet med Sleipnerfeltet og under letefasen på Gullfaksfeltet. I tillegg hjalp Esso også de andre norske oljeselskapene med nødvendig kunnskap. Under arbeidet med Bragefeltet var Esso teknisk assistent for operatøren Norsk Hydro. I 1984 fikk selskapet også rollen som teknisk assistent for Saga under utbyggingen av Snorrefeltet.

 

Arbeidere på boredekket til Odin. Fotograf og årstall ukjent.

Arbeidere spiser lunsj på Odin i 1991. Fotograf ukjent.

Fortsettelsen på norsk sokkel

I perioden fra 1965 til 1993 hadde Esso investert 31 milliarder kroner i leting og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Satsingen i Norge fortsatte på 1990-tallet. Selskapet var i denne perioden en av de største private investorene i oljeaktiviteter på norsk sokkel. Esso var medeier i mange lisenser på norsk sokkel. Selskapet var derimot lenge bare operatør på Odin. Det langvarige engasjementet på norsk sokkel skapte derimot resultater i 1999. Da startet produksjonen på to nye felter hvor Esso var operatør.

Det første var Bragefeltet. Dette feltet er produksjonslisens nummer 001 som Esso fikk tildelt i den første konsesjonsrunden i 1965. Den første oljen på feltet fant Esso i 1967. En måned etter at Bragefeltet kom i produksjon, startet selskapet også produksjon på Jotunfeltet. Der fant Esso olje i  1994. Like i nærheten av Brage opererer Esso også plattformen Ringhorne. I tillegg er selskapet også operatør på Sigynfeltet i nærheten av Sleipner A-plattformen.

Dekket til Sleipner A plattformen, juli 1992. Fotograf ukjent.

Litteratur:   

Norsk oljehistorie, bind 1, 1992.

Esso Norge, Verdier skapt gjennom 100 år, 1993. 

Eksempler på arkivmateriale

Invitasjon til første konsesjonsrunde 1965 

Korrespondanse angående første konsesjonsrunde 

Ocean Traveler drilling reports 



.