De eldste arkivene går tilbake til 1500- og 1600-tallet, men hovedmengden av materialet er av nyere dato. Statlige institusjoner har plikt til å avlevere sine arkiv til statsarkivet når arkivsakene er over 25 år gamle og har gått ut av daglig, administrativ bruk. For elektronisk arkivmateriale er tidsfristene mye kortere.

Som eksempler på statlige forvaltningsorganer, eller statlige arkivskapere, kan nevnes

  • amtmann/fylkesmann
  • sorenskriver/tingrett
  • statsadvokat
  • politi
  • lensmann
  • fogd
  • biskop
  • prost/prest
  • tollkontor
  • jordskiftekontor
  • folkeregister
  • vegkontor

Arkivsakene gjenspeiler institusjonens virksomhet. Primært har arkivene hatt et administrativt formål – de er ikke laget med tanke på ettertidens lesesalsgjester. Derfor må brukere av arkivene ta utgangspunkt i datidens administrative forhold når man skal lete seg frem i arkivene. En oversikt over kommuneendringene og grensene for sorenskriveriene fra 1886 finnes nedlastbart gjennom linken til høyre.

Blant de mest brukte arkivsakene er kirkebøker, folketellinger, tingbøker, panteregistre og pantebøker. Disse kildene inneholder verdifulle person- og eiendomsopplysninger, både til forskningsbruk og til rettslig dokumentasjon.

Det finnes en håndbok som tar for seg arkivmaterialet i statsarkivene, Håndbok  for brukere av statsarkivene  - Liv Mykland 2005. For mer utfyllende opplysninger om arkivmaterialet i Arkivverket som helhet, se egen oversikt på Arkivverkets sider.