Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Edvard Munch døde barnløs i sitt hjem på Ekely i utkanten av Oslo 23. januar 1944.

Like etter den tyske okkupasjonen hadde han endret sitt testamente. Okkupasjonsmakten skal ha truet med å beslaglegge eiendommen hans, og han var bekymret for maleriene, som han betraktet som sine barn. Edvard Munchs testamente av 18. april 1940 er et vitnesbyrd på hvordan han forsøkte å sikre sitt livsverk for ettertiden. Han testamenterte hovedparten av sine verker til Oslo kommune. Enkelte verk som Munch hadde testamentert til sin søster Inger Marie Munch, fikk kommunen etter hennes død i 1952. Først i 1963 ble Munch-museet åpnet.

Munchs testamente av 18.april 1940 s1

Munchs testamente av 18.april 1940 s1.

Munchs testamente av 18. april 1940 s2

Munchs testamente av 18. april 1940 s2

Munch som i mange år hadde hatt et vanskelig forhold til Oslo der han vokste opp, hadde i 1916 slått seg ned i utkanten av byen og kjøpt eiendommen Ekely på Skøyen. På denne tiden var han anerkjent ikke bare i utlandet, men også hjemme.

Tre måneder etter Edvard Munchs død var skifteretten samlet på Ekely for å registrere boet. Det er ingen tvil om at det var en kunstmaler det ble skiftet etter, med løsøre som to staffelier, 200 meter malerlerret og to litografiske maskiner. Men her var også eiendeler som redskaper, møbler, ei slakteku, 8 høner og en hane

 

Skifterettens dokumenter på Munchs skrivebord, med foto av Ekely i bakgrunnen. Foto fra skifteutstilling i Riksarkivbygningen 2010-2011. Bord og stol var utlånt fra Munch-museet.

Skifterettens dokumenter på Munchs skrivebord, med foto av Ekely i bakgrunnen. Foto fra skifteutstilling i Riksarkivbygningen 2010-2011. Bord og stol var utlånt fra Munch-museet.

Munchs bomappe i Oslo skifterett med registrering av eiendommer, bygninger, innbo og kunstverk gir innblikk i de materielle strukturene som omga maleren i de siste 30 årene av hans liv. Sammen med Ekely var eiendommene både i Åsgårdstrand, Hvitsten og Kragerø viktige for Munchs liv og virke, blant annet som inspirasjon for hans verker. Detaljerte registrerings- og takseringsforretninger viser både hvilke egne kunstverk han etterlot seg over hvilke verk av andre kunstnere han hadde.

Også hans samling av bøker og tidsskrift er registrert. Kvitteringer, selvangivelser, regnskap og skifterettens korrespondanse viser blant annet hvilke trykksaker han abonnerte på og hva han betalte i skatt. Her ligger også passet hans, utstedt 15.oktober 1925.

Munchs pass utstedt 15.oktober 1925.

Munchs pass utstedt 15.oktober 1925.

Munchs testamente og bomappe har en spesiell historie. Boet ble sluttet i 1948. Da Oslo skifterett mange år senere avleverte eldre arkiver til Statsarkivet i Oslo, manglet alle dokumentene vedrørende dødsboene etter Edvard Munch og hans

Munchdokumenter i esker

Munchdokumenter i esker.

søster. De ble i 2009 funnet i Jens Christian Hauges privatarkiv i Riksarkivet. Det er uvisst når arkivmaterialet ble fjernet fra sin opprinnelige sammenheng eller ”proveniens”. Antagelig har Jens Christian Hauge lånt originaldokumentene fra Oslo skifterett i 1969 fordi han skulle være advokat i en mulig rettssak om opphavsrett til Munchs verker. Hauge døde i 2006 og hans arkiv ble deponert blant privatarkivene i Riksarkivet av sønnen, Marius Hauge. Originaldokumentene fra bomappene til Edvard Munch og hans søster ble i mars 2010 skilt ut og overført til Statsarkivet i Oslo som en del av arkivet etter Oslo skifterett.

Dokumentenes betydning for Norge

Munchs originaltestamente og samtlige dokumenter rundt booppgjøret har stor interesse for offentligheten. Her finnes omfattende informasjon om landets mest kjente maler. Det viktigste dokumentet er testamentet der han redegjør for hvordan hans formue, kunstverk og litterære verk skulle fordeles og forvaltes. Men det henger sammen med resten av bomappen, som viser hvordan testamentet ble fullbyrdet.

Arkivmaterialet er interessant fra mange synsvinkler og for forskningsprosjekter både om Munchs liv, hans gave til Oslo kommune og om konflikter rundt opphavsrettighetene til hans verk. Det er nå aktuelt i forbindelse med hundreogfemtiårsjubileet for Munchs fødsel i 2013 og 50 års-jubileet for bygging av Munch-museet samme år, samt planene om bygging av nytt Munch-museum i Oslo.

Referanser:

  • Statsarkivet i Oslo, Oslo skifterett, Id 4-5, Bomapper avd. III, bo nr. 21/1944, sluttet 23.02.1948 (Edvard Munchs bo med testamente).
  • Arkivet i Arkivportalen  
  • Oslo skifterett, Kda 63, Testamentfullbyrderbo avd. I, bo nr. 5.1952, sluttet 25.06.1956 (Inger Marie Munchs bo med testamente).
  • May Britt Guleng, konservator ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
  • Marit Lande: Edvard Munch – hans liv


.