Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Noe som ofte stod i fokus for fattigkommisjonene var utenbygds fattige som vandret rundt på gårdene og tigget. Fattigforordningen av 1741 hadde forbudt dette, men tiggingen fortsatte.

17. mars 1796 vedtok samtlige gårdbrukere og oppsittere i Kråkstad prestegjeld at ingen lenger skulle gi noe til fremmede tiggere (SAO, Oslo stiftsdireksjon, Ja-3, Fattigvesen - pakkesaker I, Øvre Borgesyssel). De som likevel ga, måtte betale 1 riksdaler i mulkt, som skulle deles mellom angiveren og fattigkassa. Nederst finner vi underskriftene til gårdbrukerne. Ikke alle har skrevet under med egen hånd.










Prost Jens Hørbye var blant de prestene som engasjerte seg i fattigstellet. Blant annet kritiserte han gårdbrukerne for å se på sine husmenn som slaver, og tilla dette stor betydning som fattigdomsårsak. I han brev datert 23-24. april 1805, også undertegnet av fogden Poul Bukier, skriver han: "Mange Gaardmænd anser Deres Huusmand allene som deres Slave, og naar de kun ved ham kan faae giort Deres Arbejde, og afpiint ham Afgiften af Pladsen, ere de i øvrigt ubekymrede, enten han faaer saaet noget eller intet.." (SAO, Oslo stiftsdireksjon, Ja-3, Fattigvesen - pakkesaker I, Øvre Borgesyssel).



.