Alle lover, anordninger, kongelige resolusjoner, forskrifter og rundskriv m. v. er, hvor ikke annet står oppgitt, å finne i Norsk Lovtidende.

[1] Med unntak av til en viss grad R. Konstad, Den nye norske fremmedlov, Nordisk administrativt tidsskrift 1930, er det vanskelig å finne litteratur som behandler selve fremmedregistreringen og oppbygningen av fremmedregistret. Inciterende har imidlertid Ole Kolsrud vært ved sin analyse av premissene – Framveksten av den norske fremmedlovgivningen, Historisk tidsskrift nr. 1 , 1990. Andre forfattere som hver på sin måte bidrar med kunnskap om lovgivning og håndhevelse er: Bjørn Olstad, Utviklingen innen norsk fremmedlovgivning, Inst. for off. rett, stensilserie nr. 19, Oslo 1977. Arnt-Erik Selliaas, Politisk politi i Norge 1914-1937, Tidsskrift for arbeiderbeveg. hist. nr. 2, 1982. Espen Thorud, Norsk innvandringspolitikk 1860-1960, Inst. for rettssosiologi, stensilskrift nr.48, Oslo 1989. Per Ole Johansen, Oss selv nærmest, Oslo 1984. F. Valen-Sendstad, For lov og rett i 200 år, Oslo 1953.

[2] Valen-Sendstad, s. 311 flg., s. 373, s. 267 flg. Selliaas, s. 67 flg., s. 73 flg.

[3] Ved konverteringen til FREMKOM-registret i 1988, greide systemet av forskjellige grunner ikke å fange opp alle utlendinger. Det er derfor tilstede et visst behov for å slå tilbake.

[4] Justisdept., politikontoret P, fremmedloven 1901-1917 I, jnr. 715/ 1915 samt Oslo politikammer, div. pakkesaker nr. 4.

[5] Lov om avskaffelsen av del tvungne passvesen m. v. av 21.03.1860, opphevet ikke forpliktelsen til for reisende i visse tilfelle å gjøre rede for seg og gi opplysninger. På den annen side hevdes det at bestemmelsen en sjelden gang har vært benyttet i Kristiania. Stfh, Ot.prp. nr. 13, 1899/1900, s. 5.

[6] Skrivelse fra Justisdept. til Søndre Trondhjems amt av 07.09. 1901. Loven rettet seg mot dem som til stadighet befattet seg med utleie, men også ubetydelige herberger for landstrykere o.l.

[7] Stfh. 1956, bd.3, Ot.prp. nr. 1, s. 33. Her nevnes forordning av 22.10.1701, reskript av 28.03.1749, reskript av 10.02.1813.

[8] Kgl.res. av 26.10.1901. Handelspass vedk.

[9]Forskrifter gitt i h.h.t. kgl. res. av 15.06.1901. Den første oppholdsboka var bl.a. på 16 sider og skulle inneholde opplysninger om opphold, erverv og personalia. Innretning og tekst ble noe endret ved senere forskrifter.

[10] Rundskriv fra Justisdept. til politimestrene av 20.12.1927, fremmedloven, rundskriv nr. 6, s. 906.

[11] Stfh. 1915, bd. 3, Ol.prp. nr. 9, s. 2 og s. 6.

[12] Kgl. res. av 16.07.1917 bestemte at den særskilte hotellkontroll skulle gjelde inntil videre, sål enge det måtte anses påkrevet av hensyn til den europeiske situasjon.

[13] I rundskriv fra Justisdept. til amtmennene av 22.07.1915, ble det bestemt at kontrollen fremdeles skulle føres på den i rundskriv av 20.01.1915 foreskrevne måte.

[14] Stfh. 1899-1900, bd. 3, Ot.prp. nr. 13, s. 7 og s. 19

[15] Justisdept., politikontoret P, fremmedloven 1901 -1917 I, omslag «Hotellkontrollen». Erfaringene var høstet av politibetjent Redvald Larsen ved Kristiania politikammer, som høsten 1913 hadde besøkt politiet i Stockholm og Gøteborg.

[16] Rundskriv fra Justisdept. til amtmennene av 23.05.1916, hvor det ble fastslått at enhver reise ut av landet, hvorved noen for sitt personlig vedk. opphørte å ha fast bopel eller stadig opphold her, medførte at vedk. også opphørte å være hjemmehørende i riket. Dette gjaldt bl.a. alle som ved avreisen var anmeldt som utvandrede.

[17] Rundskriv fra Justisdept. til amtmennene av 22.07.1915 inneholder nærmere forskrifter.

[18] Kortets format var 20 cm x 12 cm. Beholdt i 1927, men endret i 1950 til 12.8 cm x 20.5 cm, etter avrivning av tallonger øverst og nederst, for den dublett som skulle til Centralpasskontoret.

[19] Rundskriv fra Justisdept. til fylkesmennene av 17.03.1919. Her bes føringen ved Kristiania politikammer å opphøre. Se også F. Valen-Sendstad, For lov og rett i 200 år, Oslo 1953, s. 317.

[20] Lov av 29.04.1905 om vedtekter ang. folkeregistret, lov av 24.06.1915 om folkeregistret. Oslo var først ute med folkeregister opprettet i 1906, deretter fulgte Bergen i 1912, Drammen 1914 og Stavanger 1916.

[21] Departementstidende 1918, s. 120 flg. med Justisdepts. innstilling til kgl. res. av 24.08.1917 samt Stfh. 1917, bd. 3, Ot.prp. nr. 59. Eksempelvis meldte det seg ved fremmedkontoret ved Kristiania politikammer i juni 1917 1076 utlendinger. I mai var antallet 414, april 506, mars 271, februar 270 og januar 705. Passkontrollen ble iverksatt fra 20.09. 1917.

[22] Som note 20. Samt passforskrifter av 07.09.1917 og 27.11.1923.

[23] Kgl. res. av 14.05.1917, forskrifter til loven. Også Dept.tid. 1917, s. 657 flg., Justisdepts. innstilling.

[24] Provisorisk anordning av 24.11.1916 ang. anmeldelse av reisende med skip. Lov av 04.05.1917 (nr. 1) om anmeldelse av reisende med skip. Kgl. res. av 15.06.1917. Rundskriv fra Justisdept. til amtmennene av 15.06.1917 (forskrifter). Rundskriv fra Justisdept. til amtmennene av 30.10.1917 (forskrifter). Kgl. res. av 21.02.1919 (meldeplikten opphører). Rundskriv fra Justisdept. til fylkesmennene av 17.03.1919 (fremmedkontrollen). Kgl. res av 06.01.1920 (gjeninnføring).

[25] Fremstillingen bygger på en rik flora av notater, korrespondanse og rundskriv vedr. innskjerping av håndhevelsen som finnes i: Justisdept., politiktr. P, pakker vedr. fremmedloven og Oslo politikammer, fremmedktr., div. pakkesaker.

[26] Justisdept., A, krim.ktr., journalsaker, jnr. 242/1902.

[27] Rundskriv fra Sosialdept. til politimestrene m.fl av 04.10.1924 og Justisdept., politiktr. P, Fremmedloven 1917-1932 IV, jnr. 2928/1926.

[28] Stfh. 1926, bd. 3, Ot.prp. nr. 11, s. 2.

[29] R. Konstad, Den nye norske fremmedlov, Nordisk administrativt tidsskrift 1930, s. 187, og Justisdept., politiktr. P, den nye fremmedloven 1931-1932, jnr. 1288/1931.

[30] Rundskriv fra Justisdept. til politimestrene av 20.12.1927, fremmedloven, rundskriv nr. 2, samt forskriftene § 5. Overenskomst mellom Norge og Sverige, om at tilhørende befolkning i grensetraktene - dog ikke utlendinger som bodde der- kunne oppholde seg i de tilstøtende distrikter i inntil3 døgn uten å være forsynt med pass. Samme unntak og passlettelse gjaldt for grensebefolkningen ved den norsk-finske grensen, for svenske turister på Ofotbanen m.v. Amerikanske eller kanadiske statsborgere som var født i Skandinavia, kunne også under visse forutsetninger benytte andre legitimasjonspapirer ved innreise og oppholde seg inntil 3 måneder. Rundskriv fra Justisdept. til politimestrene av 07.06.1929 gjorde gjeldende, i h.h.t. fremmedloven av 1927 med forskrifter og kgl. res. av 26.09.1927, overenskomst mellom de nordiske land om å godta bruken av «nordisk reisekort» som tilstrekkelig legitimasjon istedenfor vanlig pass. Reisekortet var gyldig for turist-, forretnings- og besøksreiser o.l., men ikke arbeidssøkende, for inntil 6 måneders varighet. Ved rundskriv fra Justisdept. av 08.09.1929 ble varigheten forlenget til 1 år. Rundskriv fra Justisdept. til politimestrene av 18.06.1929 fastsatte nærmere regler for lensmennenes myndighet til å utstede «Nordisk reisekort» og selve protokolleringen.

[31] Stfh. 1926, bd. 3, Ot.prp.nr. 11, s. 12. En av flere fordeler med å beholde hotellkontrollen, var bl.a. at den lettet politiets adgang til å føre kontroll med at utenlandske handelsreisende oppfylte sin plikt til å løse handelspass. I følge lov om handelsnæring av 16.07.1907 § 15, skulle handelspass løses hos stedets politimyndighet som kunne utstede dette for ett eller flere tidsrom på 30 dager.

[32] Justisdept., politiktr. P, den nye fremmedlov 1926- 1928, omslag jnr.2199/1928.

[33] Oslo politikammer, div. pakkesaker nr. 2, dok. dat. 09.04.1931.

[34] Justisdept., politiktr. P, den nye fremmedlov 1926-1928, jnr. 1087/1928, den nye fremmedlov 1929-1930, jnr. 6219/1928.

[35] Justisdept., politiktr. P, fremmedloven 1939-1941, omslag dat. 09.12.1939, rundskriv av 24.08. 1939 m. v.

[36] Nøtterøy lensmannskontor, forskjellige gjøremål, div. pakkesaker nr. 1, rundskriv fra Centralpasskontoret av 20.02.1950.

[37] Stfh. 1956, bd. 3, Ot.prp. nr. 1, s. 4.

[38] Rundskriv fra Justisdept. til politimestrene av 20.12.1917, fremmedloven, rundskriv nr. 1-8.

[39] Justisdept., politiktr. P, den nye fremmedlov 1931·1932, jnr. 2563/1930.

[40] Her må nevnes provisorisk anordning av 31.08.1936, om tillegg til fremmedlovgivningen, som bestemte at når en utlending, hvis opphold eller virksomhet fantes å være i strid med statens interesser, ikke ville eller kunne forlate landet, kunne Justisdepartementet beslutte at vedk. skulle være undergitt sådanne innskrenkninger m.h.t . bevegelsesfrihet og samkvem med andre som departementet bestemte.

[41] Lov av 30.06.1932 om forandring i fremmedloven av 1927, kgl. res. av 23.12.1932 og rundskriv fra Justisdept. til fylkesmennene av 23.01.1933, fremmedloven, rundskriv nr. 10.

[42] Justisdept., politiktr. P, den nye fremmedlov 1931-1932, jnr. 1288/1931, jnr. 1520/1931 og jnr. 2521/1932.

[43] Rundskriv fra Justisdept. til politimestrene av 26.04.1934, fremmedloven, rundskriv nr. 11.

[44] Rundskriv fra Justisdept. til politimestrene av 09.01.1930, fremmedloven, rundskriv nr. 9 samt rundskriv fra Justisdept. til politimestrene av 07.12.1938.

[45] Kgl. res. av 30.09. 1938. Forskrifter av 02.09.1939 om ytterligere meldeplikt for utlendinger som kommer til eller reiser fra riket eller oppholder seg her. Endring av forskrifter om utlendingers innreise i Norge av 02.09.1939. Rundskriv fra Justisdept. til politimestrene av 02.09.1939. Rundskriv fra Justisdept. til politimestrene av 06.09.1939, rundskriv nr. 15 om fremmedloven.

[46] Kgl. res. av 04.07.1952. Protokoll vedr. passfriheten osv. av 14.07.1952. Lov om endringer i fremmedloven av 25.06.1954. Kgl. res. av 25.06.1954. Kronprinsregentens res. av 25.11.1955. Protokoll om fritakelse for statsborgere i Norge, Danmark m.fl. av 22.05.1954.