Den første bestemmelsen om Riksarkivet i den nye norske staten etter 1814 kom 6. juni 1817. Da bestemte den norske regjeringen at en del av Departementsgården i Christiania skulle benyttes til arkivformål. Arkivet skulle bestå av to deler. Det første var de delene av det gamle arkivet på Akershus slott som gjaldt hele landet. Det andre var protokoller og dokumenter fra den nye norske sentraladministrasjonen, i den grad de var bevaringsverdige.

Dette er bakgrunnen for at vi i år skal feire 200 år med riksarkiv, selv om den norske statsmakten har hatt arkiver rundt seg så lenge vi har hatt skriftlige dokumenter.

Historien om Riksarkivet i korte trekk