Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Olav Engelbrektssons arkiv er uten sammenligning det best bevarte norske arkivet fra middelalderen. Arkivet består av arkivsaker etter det norske erkesetet og den siste norske erkebiskop og formann i riksrådet, Olav Engelbrektsson.

Jordeboka til erkebiskop Aslak Bolt fra 1430-årene omfatter eiendommene til erkesetet i Trondheim

Jordeboka til erkebiskop Aslak Bolt fra 1430-årene omfatter eiendommene til erkesetet i Trondheim og tilhører Olav Engelbrektssons arkiv. Til høyre begynner registeret for Beitstad i Nord-Trøndelag. Riksarkivet, Diplomsamlingen, Münchensamlingen [perg.], nr. 4292.

Arkivet er i to deler. Den første delen består av 53 pergamentdiplomer fra perioden 1370–1536, ordnet kronologisk. Den andre delen består av 635 papirbrev, papirdokumenter og avskrifter samt en håndfull jordebøker og regnskaper – alt fra tidsrommet 1277–1537.

Arkivet gir viktig informasjon om erkebiskopens embetsvirksomhet, og ettersom han også var formann i riksrådet, er det hovedkilden til norsk politisk historie i tiden fram mot og under reformasjonen. Også viktige eldre statsdokumenter oppbevares i erkebispearkivet, som unionstraktaten med Danmark 1450 og Kristian 2.s og Fredrik 1.s håndfestninger. Arkivets skjebne etter 1537 og hvordan det kom tilbake til Norge, er en historie for seg.

Da Olav Engelbrektsson i 1537 flyktet til Nederlandene, tok han med seg sitt arkiv. Sammen med arkivet etter den landflyktige Kristian 2. kom Olav Engelbrektssons arkiv senere til München. Arkivmaterialet, kalt Münchensamlingen, ble utlevert til Norge i 1830. Det ble først oppbevart sammen med Universitetets diplomsamling, men ble overført til Riksarkivet i 1847. Storparten av arkivet etter Kristian 2. er på ulike tidspunkt blitt skilt ut og overført til riksarkivene i Stockholm og København. Den serien i Riksarkivets diplomsamling som i dag bærer navnet Münchensamlingen, inneholder altså bare Olav Engelbrektssons arkiv.

En stor del av dokumentene i arkivet er brev og rapporter som erkebiskopen mottok fra sentrale aktører i det politiske spillet rundt reformasjonstiden, men også fra erkesetets eget forvaltningsapparat. Brevene forteller om militære handlinger, om politiske nyheter og til dels også om mer personlige forhold. Jordeboka og regnskapene opplyser om den mer dagligdagse administrasjonen av erkesetet, men også om erkesetets inntektsgrunnlag og utgiftene som erkebiskopens deltakelse i det politiske spillet førte med seg.

Se kataloginformasjon i Arkivportalen .



.