Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I 1821 ga Karl Johan sin sanksjon til et stortingsvedtak om et norsk handelsflagg. I moderne tid har alle nasjoner fått sitt eget flagg. De er blitt nasjonenes fremste kjennetegn.

Det norske flagget. Vedlegg til kongelig resolusjon av 13. juli 1821

Det norske flagget. Vedlegg til kongelig resolusjon av 13. juli 1821.

Da Norge gikk inn i union med Sverige i 1814, fikk landet rett til et eget handelsflagg. Orlogsflagget derimot, skulle være et unionsflagg. I de første årene førte norske handelsskip likevel enten det danske flagget med en norsk løve eller det svenske flagget med de danske fargene i øvre felt mot stangen.

I 1821 startet noen forretningsmenn fra Stavanger en kampanje for et nytt norsk flagg. En prosess kom i gang, og mange engasjerte seg. Stortinget satte ned en komité for å arbeide med saken og etter en grundig behandling, ble et utkast til flagg fra Bergensrepresentanten Fredrik Melzer vedtatt 17. mai 1821. Han begrunnet forslaget sitt med at det nye flagget burde ha frihetens farger: rødt, hvitt og blått, men ellers en mest mulig tradisjonell utforming.

Forslaget ble oversendt Kongen. Regjeringen gikk inn for sanksjon, men kongen ønsket å ta noen forbehold. I resolusjonsteksten datert 13.7.1821 på Stockholm Slott innvilget han kravet, men gjorde det samtidig klart at han med en slik sanksjon, ikke ga Stortinget noen konstitusjonell rett til å bestemme hvordan det nasjonale flagget skulle være. Ettersom Kongen var øverstkommanderende for hær og flåte mente han dette lå innenfor hans myndighetsområde. Stortingets forslag med Kongens godkjenning: ”Gillas” ble lagt ved resolusjonsteksten.  Med dette fikk Norge sitt eget nasjonale flagg.

Det går også fram av teksten at protokollen er ført i statsråd for Hans Majestet Kongen. Tilstede var statsrådene Collett og Fasting. Med Hans Majestets tillatelse var statsministeren bortreist. Kongen varslet at han i et særskilt reskript ville gi nærmere beskjed om hvilke farvann flagget kunne brukes i.

Protokollen ble undertegnet med: Expederet Carl Johan. Under signerte statsråd Johan Collett på regjeringens vegne i statsministerens fravær. Resolusjonen er på i alt syv sider, seks tekstsider og en akvarell med Melzers flaggforslag. Den er bundet inn i en protokoll sammen med de andre resolusjonene fra annet halvår i 1821.



.