Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I valgbrevet av 2. februar 1388 kunngjøres det at dronning Margrete er valgt til Norges ”mektige frue og rette husbonde” og til regent på livstid.

Dronning Margrete valgbrev fra 1388

Dronning Margrete ble 2. februar 1388 valgt til regent i Norge. Valgbrevet ble overført fra Rigsarkivet i København til det norske riksarkivet i 1996. Riksarkivet, Diplomsamlingen, Norske statsdokumenter (D 9 Norge), nr. 16.

I februar 1388 var en forsamling av Norges fremste politiske elite samlet i Oslo til et utvidet riksrådsmøte for å avgjøre spørsmålet om riksstyre og tronfølge etter at kong Olav var død uten å etterlate seg barn. Erkebiskopen, tre biskoper, rikets kansler, to riddere og 18 andre stormenn valgte Olavs mor, dronning Margrete, som også var til stede på møtet, til riksstyrer på livstid. På vegne av hele folket avla de troskapseden, mens Margrete lovte å holde lov og landets rett.

I brevet, utstedt i Oslo 2. februar 1388 av representanter for det norske riksrådet, kunngjøres det at dronning Margrete er valgt til Norges ”mektige frue og rette husbonde” og til regent på livstid. Valget av Margrete er blitt karakterisert som et kupp og var i strid med gjeldende norsk tronfølgerett. Nærmeste arving til tronen, kong Albrekt av Sverige, var uakseptabel for alle norske parter. I riksrådets erklæring av 16. februar samme år om arvefølge, blir det derfor bestemt at kongearven heretter skal regnes fra Margrete. Og siden den nærmeste i den nye arverekken, Margretes søstersønn, hertug Albrekt d.y. av Mecklenburg, og hans farsslekt hadde ført krig mot riket, blir Erik av Pommern, hennes eldste søsterdattersønn, utpekt til hennes etterfølger.

Valget av Margrete til Norges regjerende dronning er unikt i den forstand at det er eneste gang en kvinne oppnår en slik posisjon i riket. Som kvinnelig monark er hun også noe nær enestående i europeisk middelalder. Videre danner valgbrevet, sammen med brevet om arvefølgen, grunnlaget for Norges deltakelse i Kalmarunionen av 1397 og derigjennom Norges suksessive underordning under Danmark i de følgende århundrene.

Dokumentet er skrevet av en stø skriverhånd med jerngallusblekk på et pergamentark. Formatet er 18 x 29 cm. Dokumentet var opprinnelig beseglet med 25 segl, som var festet med pergamentremser. I dag henger ni av seglene fremdeles på, blant annet seglene til erkebiskopen og biskopene i Oslo og Stavanger. Ytterligere fire løse segl er bevart og oppbevares sammen med dokumentet.

Se kataloginformasjon i Arkivportalen .



.