Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

”Adresser og fullmakter” er betegnelsen på dokumentene som ble utformet over hele landet i 1814, som vitnesbyrd på Norges første, nasjonale valg.

Fullmakt til Eidsvoll stilet til prins Christian Frederik fra Hurdal prestegjeld i Akershus amt, fra valget i kirken 25. februar 1814

Fullmakt stilet til prins Christian Frederik fra Hurdal prestegjeld i Akershus amt, fra valget i kirken 25. februar 1814.

”Adresse” betyr her høytidelig henvendelse, for dokumentene var stilet til prins og regent Christian Frederik personlig, og Riksforsamlingens representanter brakte fullmaktene fra sine hjemsteder med seg til Eidsvoll for å overrekke dem der. Fullmaktene er altså utformet lokalt, over hele Norges land. Størstedelen er utferdiget av prester, for første valgrunde ble holdt i kirkene, med sognepresten som valgets leder. Allmuen måtte avlegge ed til Norges selvstendighet før de valgte valgmenn fra menigheten, og valgmennene innen hvert amt skulle så seg imellom velge representanter til Eidsvoll. Militæret holdt egne valg.

Fra alle disse valgene har vi bevart de originale, håndskrevne dokumentene. Til sammen er det mer enn 400, og selv om de i form og stil har mange fellestrekk, er hvert dokument enestående. Den enkelte fullmakt er knyttet til ett bestemt valg på ett spesielt sted, og ble undertegnet av lokale embetsmenn (hvis stedet hadde slike), og ”tolv aktverdige menn” fra menigheten eller militærenheten. Her finner vi alminnelige bønder, kirkesangere, fogder og prokuratorer, ”prestens medhjelper” og avgåtte offiserer side om side, og mange steder har noen av de aktverdige skrevet sitt navnetrekk ”med påholden penn”. De militære fullmaktene speiler organiseringen av land- og sjøforsvaret i 1814. Samlet sett forteller dokumentsamlingen også noe om hvordan valgene ble avviklet. Vi ser stor variasjon fra sted til sted, for prinsens kunngjøring om valgene var mangelfull, og mye ble opp til den lokale prest, amtmann eller militære leder.

Den spente politiske situasjonen gjorde at valgprosessen måtte gjennomføres på et minimum av tid, og dette fikk konsekvenser for den nordlige landsdelen. Lange avstander og dårlige kommunikasjoner gjorde at prinsens kunngjøringer nådde Nordlands og Finmarkens (Troms og Finnmark) amt langt utpå vårparten. Valg ble like fullt holdt, for ingen visste jo hvor lenge riksforsamlingen ville sitte sammen, men det hele skjedde for sent til at man kunne delta på Eidsvoll. Siste valg i Finmarken skjedde i midten av juli måned. Da amtssamlingen her ble holdt som fastsatt 1. august, var nyheten om Grunnloven kjent, og amtmannen bestemte at man i stedet skulle velge representanter til landets første storting.

Av de til sammen ca. 430 valgfullmaktene er i overkant av 350 fra valgene i kirkene, 18 er fra samlingene i hvert amt, og 28 er fra byene, som holdt egne valg. Endelig har vi om lag 30 fullmakter fra landets militære etater. De fleste er ført i tidens vanlige håndskriftstil, gotisk, og er vanskelige å tyde for gjennomsnittsleseren, men noen er skrevet med vår egen tids latinske bokstaver. Både lengde og utseende varierer. Mange av dokumentene er ført med vakker håndskrift og har sirlig oppsatt tekst, ofte med forseggjorte overskrifter, og prestenes bruk av hyllestformularer til prinsen er et studium i seg selv. En god del fullmakter er prydet med segl, og enkelte er rene praktskriv, ført på store ark og med utsøkt kalligrafi, mens andre har et helt hverdagslig preg.

I større perspektiv utgjør valgene våren 1814 det formelle, juridiske grunnlag for at riksforsamlingen kunne tre sammen som et folkevalgt organ. De var avgjørende for å gi folkerettslig legitimitet til selvstendighetsprosjektet. Fullmaktene viser at folket på sin side har oppfattet valgene som en høytidsfull handling av historisk betydning. Slik heter det for eksempel fra menigheten i Trondenes, Finmarkens amt : ”Vi nedlægge Vor aflagde Hjertes Ed for Gud til Rigets Selvstændighed i Deres trofaste Haand; Gjem den naadigste Konge!  Og denne Vor Adresse til Dem!  For Vor Efterslægt, til varigt Minde…”.

Se dokumentene i Digitalarkivet:

Kataloginformasjon i Arkivportalen:



.