Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Ved slutten av 2. verdenskrig var det til sammen drøyt 78 000 krigsfanger i Norge. Av disse var 75 000 sovjetiske, 1600 polske og 1600 jugoslaviske. Mange var omkommet i fangenskap.

Mot slutten av krigen ble norske eksilmyndigheter kjent med at forholdene i tyske fangeleire, spesielt i Nord-Norge, var svært dårlige. I 1944 forberedte blant annet det norske forsvaret i Skottland seg på arbeidet i disse leirene så snart Norge var frigjort. Så snart krigen var slutt, inspiserte norske myndigheter forholdene i leirene. De fangene som fortsatt var i live var i dårlig tilstand etter lang tid med mangelfull ernæring, brutal behandling og hardt arbeid.

Lege og major Leiv Kreyberg fikk i oppdrag å lede arbeidet overfor de tyske krigsfangene i Nord-Norge. I samarbeid med blant annet representanter for Sovjets forsvar ble leirene inspisert, og fangene fikk forsyninger og medisinsk behandling før de etter hvert ble hjemsendt. Arbeidet overfor fangene hastet og var godt forberedt slik at det kom i gang allerede i de første frigjøringsdagene. Dokumentet er et utdrag fra en rapport fra besøk i fangeleirer for russiske og jugoslaviske tvangsarbeidere. Det er datert 14. mai 1945, altså mindre enn ei uke etter frigjøringsdagen.

Riksarkivet  har også privatarkivet etter Leiv Kreyberg. Her finnes materiale om arbeidet i fangeleirene, samt en del fotografier fra leirene sommeren 1945. Et lysbilde av et kart over Nordland har teksten: ”Virkeligheten sommeren 1945. Leirene lå som perler på en snor langs nordlandsbanen.”

Les mer om 2. verdenskrig i Norge på våre temasider.

Rapport fra fangeleir

Riksarkivet, Forsvaret, Major Leiv Kreybergs arkiv: Kontoret for tidligere krigsfanger i Bodø, F-4, Rapporter fra leirene



.