En integritetstraktat er en garantiavtale der én eller flere stater lover å yte hjelp, eventuelt med væpnet makt, for å sikre et lands integritet. Etter at Norge ble egen stat i 1905, ble det undertegnet en integritetstraktat mellom Norge, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Russland.
Selve integritetsakten ble undertegnet av de forskjellige landenes sendemenn i Kristiania 2. november 1907, mens den britiske kongens bekreftelse ble undertegnet 7. desember. I alt er det 10 dokumenter knyttet til avtalen.
Dette er det britiske ratifikasjonsdokumentet av avtalen, der kong Edvard VII i et eget dokument har undertegnet og beseglet avtalen. Dokumentet ligger i en blå fløyelsmappe med gulldekor, og mappen er utstyrt med silkebånd i blått, rødt, grønt og grått, samt snorer og store dusker i sølv og rødt. Det røde lakkseglet ligger i en sølvboks, og begge bærer det britiske riksvåpen.
Edvard VII var far til dronning Maud og altså svigerfar til kong Haakon VII.