• Først ble alle jøder forsøkt kartlagt

    Brev til politimesteren i Bergen fra Quislings politidepartementet. Det er datert 1. september 1942. I brevet blir politikammeret bedt om snarest ” å bringe herr Salo Goldfarbs oppholdssted på det rene”. I spørreskjemaet til Sonja Goldfarb som departementet hadde fått tilsendt 8. juli 1942, sto sønnen Salo oppført som savnet. Nå ville departementet vite om han fortsatt var i landet.

  • Sigøynerfestivaler - en kulturell brobygger

    Rapport fra Den Internasjonale Sigøynerfestivalen ”Iagori” som ble holdt i Oslo i 2005. I rapporten oppsummeres erfaringene fra festivalen i 2005. Festivalarrangementet beskrives som et viktig forum for sigøynere og deres internasjonale slektninger.

  • Guds ord på eget morsmål

    Kvensk kirkebønn fra 1888. Kvenene i Nord-Troms og i deler av Finnmark er etterkommere av innvandrere fra områder Nordvest i Finland og fra Tornedalen på svensk side. Språket er finsk-ugrisk, nært beslektet med meänkieli (tornedalsfinsk) i Sverige og nord-finske dialekter. 1875 utgjorde kvenene en fjerdedel av befolkningen i Finnmark. I Vadsø og noen andre lokalsamfunn var ca 50 % av befolkningen kvener. I byene bodde kvenene i egne bydeler som kunne minne mye om ghettoer der nesten 100 % av befolkningen var innflyttere med et annet språk og en annen kultur. Med en så betydelig innvandring fra Finland økte behovet for oversettelser av kirkelige tekster blant kvenene, som i følge sogneprest Nils Stockfelt var ”sorgtunge over ikke å få høre Guds ord på sitt eget morsmål.”

  • Abc-bok for samiske barn

    Margarethe Wiigs samiske abc-bok. Margarethe Wiig kom som ung prestefrue til Karasjok i 1923 og blei etterkvart mor til tre barn. Prestegarden blei fort populær samlingsstad, eigne barn og samiske leikekameratar sprang dagleg ut og inn av huset. Våren 1951 presenterte forlaget Johan Grundt Tanum den første moderne norskproduserte abc-boka for samiske barn. Det var da gått meir enn 60 år sidan det sist var utgitt ei begynnarbok på samisk.

  • De reisende kommer

    Forordning om tatere fra 1584 fra Stattholderarkivet. På 1500-tallet hardnet holdningene til ovenfor omstreifergrupper og andre som befant seg utenfor samfunnet og de vedtatte normer. Omstreiferi var ikke lenger bare uønsket, men ble også kriminalisert. På begynnelsen av 1500-tallet dukket det opp omreisende i Norden som ble kalt tatere. Den første forordningen om tatere i Norge ble utstedt av Frederik 2. den 17. juli 1584.

  • Italienske gipsmakere i Kristiania

    Personliste fra folketellingen for 1900 fra Schwensens gate 12 i Kristiania. Listen viser den italienskfødte Giovanni de Paolis og hans familie som besto av hans norske kone Grethe og de fem barna Margrethe, Umberto, Astrid, Marit og Randi. I 1900 eide Giovanni De Paolis et gips- og sementstøperi som lå i Vahls gate 3. Statistikken viser at i 1900 var nesten seks prosent av byens innbyggere født i Sverige. Totalt nesten åtte prosent var utenlandsfødte, og Kristiania hadde 27 prosent av alle utlendinger i hele Norge.

  • Norges Fjelde

    Diktmanuskript av Henrik Wergeland. Diktet Norges Fjelde, med åpningsordene Norges bedste Værn og Fæste,er vel ikke blant hans betydeligste. Men til Halfdan Kjerulfs musikk er det blitt et av de best kjente. Her er også historien om hvordan diktet havnet i Riksarkivet.

  • Henrik Wergeland og Torgslaget

    Natt til 18. mai 1829, få timer etter at Torgslaget var over, skrev Henrik Wergeland et brev til kommandanten på Akershus, general Ferdinand Wedel Jarlsberg. Både innhold, tone – og ikke minst vedlegget til brevet – vitner om at han er opprørt, både over den personlige ydmykelsen han nettopp har opplevd, og sikkert også over de militæres framferd mot 17. mai-feiringen på torget. Nå gir han et stikk tilbake – kort og spydig.

  • Folkeopplyseren Henrik Wergeland

    Forhandlingsprotokoll fra Selskabet for Oslo Byes Vel fra 1841. Etter søknad fra Henrik Wergeland innvilges støtte til trykking av ”For Arbeidsklassen”.

  • Inne i Grotten

    Skadesløsbrev fra 1841 med opplysninger om innbo og annet løsøre i Grotten, Henrik Wergelands hjem.

  • Riksarkivar Henrik Wergeland

    Den 4. januar 1841 skrev Henrik Wergeland et lite brev til Finansdepartementet – ”den kongelige norske Regjerings Departement for Finanz- Handels- og Toldvæsenet”.

  • Henrik Wergeland og jødesaken

    Avskrift av noen avsnitt i hans bok Jødesagen i det norske Storthing. Det dreier seg om beskrivelsen av stortingsrepresentant Peder Fauchald, Wergelands gode venn og meningsfelle, som tok til orde for opphevelse av jødeparagrafen da den første gang kom opp på Stortinget i 1842.