I 2006 presenterte Riksarkivet 12 personarkiver ved å vise ett dokument fra ett personarkiv hver måned gjennom hele året. Det finnes nærmere 600 personarkiver i vår bestand, et mangfoldig persongalleri som strekker seg fra 1700-tallet og frem til i dag. Her presenterer vi mangfoldet, og samtidig oppfordrer vi med dette arkivbrukere til selv å søke etter skattene i disse arkivene.

  • Jul i Trangvik

    En julehilsen fra Trangvik , original tegning benyttet i Trangvikspostens julenummer 1926. Øyvind Sørensen var fast ansatt tegner i Aftenposten fra 1909. Trangviksposten oppsto som et satirisk søndagsbilag i Aftenposten fra 1899, i form av en fiktiv lokalavis.

  • Sivilingeniør, etterretningsoffiser og militær organisator

    Utdrag fra Leif Tronstads dagbok fra 2. mars 1943. Tronstad var en høyt aktet og anerkjent vitenskapsmann. Men han er likevel mest kjent for sin innsats under annen verdenskrig, bl.a. som planlegger og organisator av tungtvannsaksjonen på Rjukan.

  • ..fra Nora og Din hengivne Kristian Schjelderup

    Dokument er et brev fra biskop Kristian Schjelderup til Norges første ordinerte kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås. Brevet er skrevet like etter at hun tiltrådte sin første prestestilling som sogneprest i Berg og Torsken sogn på yttersiden av Senja våren 1961.

  • Fugleforskerens arkiv

    Yngvar Hagen var zoolog og en markert skikkelse innen norsk viltforvaltning. Hagen drev utstrakt forskningsarbeid, med rovfuglene som det sentrale forskningsfelt.Hagen var også en fremragende tegner.

  • Quislings valgkamp i 1936

    Dokumentet er et utdrag fra Vidkun Quislings 7. sans fra 1936. Den viser Quislings innførsler om taler i Larvik, Drammen og Jevnaker fra valgkampturneen i 1936. Til tross for førerens iherdige innsats ble valgresultatet magert.7. sansen og fotografiet er hentet fra Vidkun Quislings privatarkiv i Riksarkivet. 7. sansene var viktige kilder til Hans Fredrik Dahls biografi fra 1991 om Quisling.

  • Farvel til Europa

    Dokumentet er Aasta Hansteens dikt "Farvel Europa". Aasta Hansteen var kvinnesaksforkjemper. Hun krevde samme moral for kvinner og menn og ble sett på som en eksentrisk og mannevond kvinnesakskvinne. Det viktige for henne var å få endret synet på kvinners personlighet, og at hun skulle likestilles med mannen.I 1880 reiste hun til Amerika, som hun kalte ”det frie Vest”. I den forbindelse skrev hun diktet. Det var en avskjedshilsen til det gamle verdenstyranni, urettferdighet og til gamle Norge.

  • En forlovelse i 1829

    Månedens dokument for juni er et brev som frøken Andrea Motzfeldt skrev den 19. august 1829 til sin far. Hun ba om samtykke til å gifte seg. Men forlovelsen var allerede inngått.Vi har lett for å tro at ekteskap på denne tiden, og særlig når det dreide seg om så unge mennesker, ble inngått mer eller mindre arrangert mellom foreldrene. Her er det tydelig at dette nettopp ikke var tilfelle.

  • En beretning fra Vestnes i Romsdalen 1862

    Tegningen "Fra Vestnes" (eller Parti fra Vestnes i Romsdalen). Tegnet av Henrik Ibsen i forbindelse med hans arbeid med innsamling av folkesagn på Sunnmøre sommeren 1862. bsen hadde fått et stipend på 110 riksdaler fra Universitetet for å gjennomføre denne reisen.Hans reiseberetning og tegning fra Vestnes i Romsdalen ble til som en del av dette innsamlingsarbeidet.

  • Kielland forklarer boken Gift

    Dokumentet i april er et brev fra Alexander Kielland der han forklarer og forsvarer innholdet i nøkkelromanen ”Gift”. Han forklarer hvorfor Wenche Løvdahl er fremstilt slik hun er, og hvorfor hennes skjebne måtte ende med døden. Hun dyrket selv sannheten og kunne ikke forsones med de svikefulle og løgnaktige mennene i sitt liv, hun forlenger livet kun av hensyn til barna.

  • Fremad marsj, Marie!

    Marie Lysnes var sykepleier i de norske militære politistyrker som var stasjonert i Sverige under okkupasjonen. Hun tjenestegjorde ved Fs II som ble sendt til Kautokeino i april 1945 hvor feltsykehus ble etablert til hjelp for den gjenværende befolkningen. Som månedens dokument i mars har vi valgt et oppslag fra et fotoalbum etter Marie Lysnes hvor hun dokumenterer oppholdet i Finnmark.

  • Den Søllingske losbåten

    Kopi av brev fra los Mathias Bugge i Svinør datert 13. november 1802 til kommandør Peder Norden Sølling. På en reise i 1779 måtte han overvintre sammen med sitt skipsmannskap i Kleven ved Mandal. Her ble han kjent med stedets loser. Han beholdt senere kontakten med losene i Kleven. Hver gang han senere besøkte stedet, savnet han noen av sine gamle losvenner som var blitt borte på sjøen.Sølling ga de tradisjonelle båtene skylden for den uhyggelige dødsstatistikken.I 1798 kjøpte Sølling for egen regning en liten, heldekket båt i London som han tok med seg til København og demonstrerte for myndighetene.

  • Admiral i industrikrise

    Nikkel var et viktig råstoff i rustningsindustrien. I London 16. juni 1915 møttes admiral Jacob Børresen som var daglig leder for Kristiansand Nikkelraffineringsverk, Sam Eyde, den svensk-amerikanske ingeniøren Victor Hybinette og Sir James Dunn som ledet British America Nickel Corporation. Dette møtet var med på å legge grunnlaget for den norske nikkeleksportørens disposisjoner under første verdenskrig. Personarkivet etter Urban Jacob Rasmus Børresen (1857-1943) er ikke stort. Men de tre dagbøkene arkivet består av, dekker en lang periode og gir oss unik informasjon om hans karriere.