Månedens dokument 2005 vari sin helhet viet unionsoppløsningen. I Riksarkivet finnes det mye arkivmateriale om unionen og unionsoppløsningen. Her kan du følge den politiske utviklingen det siste unionsåret fortalt med utgangspunkt i arkivmateriale i Riksarkivet. Konflikten hadde lange røtter tilbake på 1800-tallet.

Den historiske gjennomgangen av unionsutviklingen fram til nyttår 1905 finner du helt nederst.

  • Optimisme og forventning

    Dokumentet er et brev fra Brukseier Hans Carl Hansen fra Skien til statsråd Gunnar Knudsen skrevet 28. des. 1905. Gleden over at Norge var løst fra unionen med Sverige ble uttrykt gjennom ord og bilder i kort og brev. I nyttårsbrevet til Gunnar Knudsen uttrykker H.C. Hansen glede over det politiske arbeidet som har blitt fullført, og takker for den lange og tålmodige kampen som ledet til at Norge ble løst fra unionen med Sverige.

  • Kongen kommer!

    Klokken nærmer seg halv ett lørdag 25. november 1905. Kong Haakon VII, iført frakk og med hatt i hånd, spaserer ned landgangen og tar de første forsiktige skritt på norsk snødekt jord! Dronning Maud og statsminister Michelsen følger. Mittet & Co.s fotograf har fanget sitt symbolladede motiv med sikkert blikk.

  • St. Olavs bro står fortsatt

    Dokumentet er et brev av 1. november 1905 fra sjefen for Trondhjemske distriktskommando, generalmajor Krohn, til Armeens generalstab med opplysninger om at de passive hindringene var fjernet. Brevet ligger i RAFA-3257 Forsvaret, Generalstaben II, serie D040, eske 315

  • Mot en fredelig løsning?

    Dokumentet er et chiffertelegram. Det ble sendt fra Karlstad den 21. september kl 0730 av statsminister Christian Michelsen til statsråd Sofus Arctander i Christiania. Den dechiffrete teksten lyder som følger: ”Svenske i dag faaet pludselig tilbagefald neutral zone. Situation i formidag ganske alvorlig møde i aften klokken 7 nærmere senere.” Telegrammet er hentet fra boks 4951 i 1906 – serien i Utenriksdepartementets arkiv (S-2259)

  • Kvinneaksjon for unionsoppløsning

    Dokumentet er hentet fra boks F-125b i arkivet etter 2. sivilkontor C i Justisdepartementet . Bildet viser første side av et opprop til Stortinget og regjeringen med en oversikt de norske kvinneorganisasjoner som deltok i underskriftskampanjen til støtte for folkeavstemningen 13. august 1905

  • Anskaffelse av observasjonsballong til Fredriksten festning

    I Forsvarsdepartementets brev til generalinspektøren og sjefen for festningsartilleriet, ble det utredet hvor nødvendig det var å styrke beredskapen ved Fredriksten festning. Festningen hadde behov for å få utført en rekke bygge- og vedlikeholdsarbeider, samt tiltak for å forbedre utsikten over det omkringliggende kuperte terrenget for mulig ildledelse. I brevet ble det presentert forslag til hvordan oppgavene kunne løses innenfor rammene av et meget stramt budsjett. Det som særlig kompliserte de budsjettmessige forholdene, var anskaffelsen av en kostbar ”ballon captif”, en observasjonsballong som kunne gi utsikt over innseilingen fra Iddefjorden.

  • 7. juni erklæringen

    Den norske Regjerings Protokol for Sager under Kirke- og Justits Depterne. 7. juni – 24. november 1905: Der fremlagdes den i dag av Storthinget enstemmig fattede Beslutning saalydende: Da Statsraadets samtlige Medlemmer har nedlagt sine Embeder, da Hans Majestæt Kongen har erklæret sig ude af Stand til at skaffe Landet en ny Regjering, og da den konstitutionelle Kongemagt saaledes er traadt ud af Virksomhed, bemyndinger Storthinget Medlemmerne af det i dag aftraadte Statsraad til indtil videre som den Norske Regjering at udøve den Kongen tillagte Myndighet...

  • Siste statsråd med kong Oscar II

    Statsrådssekretariatet, kongelig resolusjon nr 1175, 27. mai 1905. Sterke henstillinger til tross, kong Oscar II meddelte at han ikke kunne gi beslutningen om egen konsulatlov for Norge lovs kraft ved sin sanksjon. Statsrådsavdelingen nektet kontrasignatur og innleverte sin og den norske regjerings avskjedssøknader. Kongens svar var igjen nei. Avslaget ble begrunnet med at det for tiden ville være uråd å skaffe til veie en ny norsk regjering. Statsrådsavdelingen fastholdt på sin side avskjedssøknadene. Ingen av partene ville bøye av. Og slik endte det siste statsrådsmøtet med Norges siste unionskonge, Oscar II. To dager seinere forlot de norske regjeringsmedlemmene Stockholm

  • Et dødfødt forslag?

    Kronprinsregentens resolusjon 5. april 1905. Etter at han skjønte at det var liten hjelp å vente seg fra stormaktene i Europa – gikk han inn for en oppløsning av unionen i akseptable og fredelige former. Men et slikt forslag kunne ikke komme fra ham som regent, det måtte komme fra den svenske Riksdagen. Forgjeves forsøkte Gustav etter hjemkomsten til Sverige å få de folkevalgte med på en slik løsning.5. april 1905, framsatte kronprins Gustav et forslag til forhandling om løsning på konsulatstriden og andre ”unionelle Anliggender” mellom Norge og Sverige. Forslaget inneholdt ”…det Grundpricip, at fuld Ligestillethed mellem Landene bør søges gjennemført”.

  • Handling eller forhandling i konsulatsaken?

    Den 11 mars 1905 utnevnte kronprinsregenten en ny regjering med Christian Michelsen som statsminister i Kristiania. Regjeringen som senere ble kaldt ”7. juni-regjeringen ”, lovet å gjennomføre "Norges grunnlovsmessige rett til eget konsulatvesen og hevde Norges suverenitet som et fritt og selvstendig rike." Månedens dokument er kongelig resolusjon nr. 597, 11. mars 1905 med denne regjeringsutnevnelsen. Resolusjonen finnes i arkivet etter Statsrådssekretariatet.

  • Krigsforberedelser februar 1905

    Dokumentet er en kartskisse med broforbindelser som skulle sprenges i tilfelle krig med Sverige. Skissen ligger i eske 265 i arkivet etter Generalstaben I i et omslag med påskrift : Brosprængninger m. v

  • En bønn fra kong Oscar den 4. januar 1905

    Originalbrevet fra kong Oscar til statsminister Francis Hagerup den 4. januar 1905 med en inntrengende bønn om ”at ikke undlate at alt som kan gjøres for at mindske kløften bliver gjort”. Samtidig forsvarte han suspensjonsretten. ”De fælles diplomaterne må have nogen øieblikelig magt, eller rådighed over konsulerne, ellers kan alt for let, jo de farligste forviklinger mellem de to forenede riger og fremmed magt opstå”.

  • En kort historisk gjennomgang av unionsutviklingen

    Den norsk-svenske unionen 1814-1905 besto av to selvstendige riker, med hvert sitt sett av lover, hver sin folkerepresentasjon (Riksdagen, Stortinget) og faktisk også hver sin forsvarsmakt. Bare to ting var felles for unionspartnerne, men det var samtidig to helt sentrale elementer i et statlig selvstendighetsperspektiv: Statsoverhodet og utenriksledelsen.