Riksarkivarens myndighet er beskrevet i arkivloven og arkivforskriften. Han er øverste leder for Riksarkivet og statsarkivene, som tar i mot og gjør tilgjengelig eldre og avsluttede arkiver fra den statlige forvaltningen.

Riksarkivaren har rettlednings- og tilsynsansvar for arkivarbeidet i offentlige organer. Dette innebærer myndighet til både å gi generelle regler og til å fatte særskilte vedtak, i spørsmål som reguleres av arkivloven. Regler om bevaring og kassasjon i offentlige arkiver er tillagt særlig vekt i arkivloven. Riksarkivarens generelle regler er samlet i en egen forskrift.

Riksarkivaren er i arkivloven også tillagt noen oppgaver angående bevaring av arkivmateriale fra privat sektor: holde oversikt over verneverdige privatarkiv, føre register over private arkiver som er tatt vare på av offentlige og private oppbevaringsinstitusjoner og gjøre vedtak om at et arkiv er spesielt verneverdig.

Forvaltningsloven og forvaltningsforskriften tillegger Riksarkivaren ytterligere myndighet når det gjelder materiale som oppbevares i de statlige arkivinstitusjonene. Riksarkivaren kan her fastsette forlenget taushetsplikt for opplysninger, når det er nødvendig av personvernhensyn, og er tillagt myndighet til å gi innsyn i taushetsbelagte opplysninger for forskningsformål.

Riksarkivarembetet ble opprettet i 1840. Inga Bolstad er utnevnt som ny riksarkivar. Hun tiltrer 1. oktober 2014. Konstituert riksarkivar er Kari Metliaas.

Henrik Wergeland var Norges første riksarkivar, han ble utnevnt i 1840. Fram til 1904 var riksarkivaren kun sjef for Riksarkivet. I 1904 ble han også øverste leder for statsarkivene. Arkivverket som etat ble 100 år i 2004.