Arbeidsgruppen anbefalte at Landssvikarkivet som hovedregel åpnes for offentlig innsyn i 2015; 70 år siden frigjøringen. Materialet har allerede passert grensen for taushetsplikt fastsatt i loven.
– Jeg fikk et godt beslutningsgrunnlag fra arbeidsgruppen. Vi har hatt en intern høring i Arkivverket, og konklusjonen fra arbeidsgruppen har fått tilslutning, uttalte Riksarkivaren i fjor vår.

Arbeidsgruppen la vekt på blant annet følgende forhold:

  • I 2015 er det 75 år siden Tyskland okkuperte Norge, og det er 70 år siden frigjøringen.
  • Arkivene har en helt spesiell interesse som kilder til en viktig periode vår historie.
  • Åpne kilder har stor betydning for en opplyst og informert debatt om vanskelige historiske tema.
  • Mange personopplysninger fra krigstiden er kjent gjennom bokutgivelser og andre publikasjoner om 2. verdenskrig og rettsoppgjøret.

Denne beslutningen gjelder Landssvikarkivet. Når det gjelder innsyn i opplysninger i Lebensbornarkivet og andre deler av arkivene etter Abteilung Lebensborn som er avlevert til Arkivverket, vil Riksarkivaren som hovedregel vurdere forlengelse av taushetsplikten fram til 100 år. For krav om innsyn i opplysninger i Hovedøya-arkivet og tilsvarende materiale vil Riksarkivaren som hovedregel vurdere forlengelse av taushetspikten fram til 2030.

For mer informasjon om landssvikoppgjøret anbefales , men merk at det som er skrevet s. 18-20 om innsyn i landssviksaker er utdatert jf. Riksarkivarens vedtak av 12. mai 2014.


Svar på ofte stilte spørsmål om åpningen av Landssvikarkivet:


Hva er Landssvikarkivet?

I det såkalte Landssvikarkivet i Riksarkivet er det samlet vel 90 000 landssviksaker og 350 krigsforbrytersaker. Det utgjør ca. 1200 hyllemeter, og er en samling av rettsdokumenter fra alle landets politikamre. Sakene gjelder politietterforskning og rettsforfølgelse av nordmenn som var mistenkt for å ha støttet okkupasjonsmakten i perioden 1940–1945.

Om lag 20 000 personer fikk dom. I underkant av 29 000 fikk straffereaksjon i form av forelegg (det vil si uten noen domstolsbehandling).

Vel 43 000 saker, altså opp mot halvparten, ble henlagt uten straffereaksjon.

Straffebestemmelsene i landssvikanordningen var strenge, og terskelen for å bli dømt var lav. Det store flertallet av sakene gjelder derfor mindre alvorlige forhold, noe mengden saksdokumenter avspeiler. Sakene består av en etterforskningsmappe og en mappe fra Erstatningsdirektoratet, som hadde ansvaret for å kreve inn eventuelle bøter og inndragnings- og erstatningskrav. I saker hvor vedkommende ble frikjent, eller saken ble henlagt, vil det som oftest ikke være noen mappe fra Erstatningsdirektoratet.

Dokumentene i Landssvikarkivet har sitt opphav i saksbehandling andre steder i staten enn i Riksarkivet. Straffesakene stammer fra politi, påtalemyndighet og domstol, sakene vedrørende økonomisk oppgjør fra Erstatningsdirektoratet. For øvrig kommer arkivmaterialet fra mange andre ulike offentlige organer.

Ofte inneholder sakene ikke mer enn 15–20 dokumenter, noen ganger enda færre. Det var mange saker, og etterforskningsressursene var begrenset. I de sakene der det var nedlagt påstand om flere års fengsel, eller gjaldt økonomisk landssvik, kan imidlertid antall dokumenter være betydelig høyere.

En del av sakene ble tilført dokumenter og opplysninger helt opp til 1954, i noen få tilfeller enda lenger fram. Det gjelder da vanligvis benådning, inndriving eller ettergivelse av bot/inndragning, eller søknad om gjenopptakelse.

Hvor mange nordmenn omfatter landssvikoppgjøret?

Landssvikoppgjøret omfattet mer enn 90 000 nordmenn, mange allerede døde, blant annet et betydelig antall falne frontkjempere, hvis tilgodehavender ble beslaglagt som ulovlig fortjeneste. Antallet saker i landssvikarkivet er betydelig høyere, blant annet fordi enkelte politikamre skilte ut materiale fra Erstatningsdirektoratet i egne mapper og serier.

Hvor stort er Landssvikarkivet?

Totalt utgjør landssvikarkivet mer enn 1200 hyllemeter, og er således et av de største enkeltarkivene som oppbevares i Riksarkivet. Arkivet består av mer enn 100 000 mapper med dokumenter fra etterforskningen i norske landssvik- og krigforbrytersaker og fra Erstatningsdirektoratets innfordring av bøter og idømte erstatningsansvar.

Hva innheholder Landssvikarkivet?

Landssviksakene varierer i omfang fra noen få dokumenter til flere hyllemetre. Enkelte økonomiske landssviksaker er blant de mest omfattende. Sakene er ordnet som alminnelige etterforskningssaker, men antallet dokumenter er i mange saker svært lite i forhold til de fleste av dagens rettssaker. Dette er nærmere beskrevet i  3/09 s. 12-14.

De aller fleste mappene i Landssvikarkivet er ordnet på et personnavn, og normalt vil dette være en person som har vært mistenkt for en eller annen form for landssvik. Om lag halvparten av sakene ble henlagt med påtaleunnlatelse, hvilket innebar at saken ble ansett som ikke straffbar eller å være av ubetydelig art, eller etter bevisets stilling. Det siste var normalt tilfellet dersom personen var død eller der landssviket ikke kunne bevises, for eksempel der det bare var en påstand om at vedkommende hadde angitt noen.

En del saker er ordnet på firmanavn, men ofte i en kombinasjon av firmaet og dets innehaver(e). Det finnes også saker på grupper av personer, for eksempel finner en i materialet fra Romerike politikammer mapper på alle lærere i bygder der «nyordningen» ble fulgt i undervisningen. Det finnes også noen helt få tilfeller hvor det er anmeldelser på ukjent gjerningsperson, og saken kan da ligge på den fornærmedes navn i landsvikarkivet.

I Riksarkivet er landssvikmappene registrert på det person- eller firmanavn som er påført den enkelte sak. Saksbehandlerne i Riksarkivet bruker Erstatningsdirektoratets sentrale kartotek over landssviketterforskede, de enkelte politikamrenes kartoteker og journaler samt egen database for å finne de enkelte sakene.

Hvordan går jeg frem dersom jeg vil ha innsyn i en sak i Landssvikarkivet?

Publikum har, når landssvikarkivet åpnes i januar 2015, ikke adgang til Riksarkivets database eller andre innganger til Landssvikarkivet. Den som ønsker innsyn i en mulig sak, må henvende seg til Riksarkivet med søknad om innsyn. Det kan gjøres ved å sende en e-post til riksarkivet@arkivverket.no Man oppgir da navn og adresse eller fødselsår på den eller de en ønsker innsyn i mulige saker mot.

Riksarkivet har ikke ressurser til å kunne håndtere søknader om innsyn i lange lister med saker, med mindre dette er til bruk i forskningsprosjekter. Det finnes heller ikke registre eller oversikter som gjør det mulig å kunne identifisere alle saker i mindre geografiske områder. Det er ikke mulig å søke om innsyn i «alle saker mot folk fra xxx kommune», da landssvikarkivet ikke er organisert slik at kommunevis identifisering er mulig.

Riksarkivaren vedtok 12. mai 2014 at alle opplysninger om straffbare forhold i landssvikoppgjøret ikke lenger skal være underlagt  Enkelte saker kan imidlertid inneholde personopplysninger yngre enn 60 år, som fortsatt må regnes som sensitive i henhold til personopplysningsloven. Andre saker kan inneholde opplysninger om adopsjon, barnevern eller tung psykiatri hvor taushetsplikt fortsatt gjelder ut fra særlovginingen eller etter at Riksarkivaren har gjort en vurdering og forlenget taushetspliktens lenge med hjemmel i § 11.

De aller fleste sakene vil, ved en henvendelse/søknad om innsyn, bli erklært fritt tilgjengelige for bruk på Riksarkivets lesesal – noe som også innebærer at kopier også kan leveres til hvem som helst. Er saken allerede erklært fritt tilgjengelig, vil dette bare bli opplyst overfor de som søker om innsyn. Der taushetsplikt fortsatt gjelder, vil denne bare gjelde noen få dokumenter, og resten av saken vil fritt kunne studeres på lesesalen. Forskere vil kunne få innsyn i de taushetsbelagte opplysningene etter søknad i henhold til bestemmelsene i §§ 13d og 13e.

Vi oppfordrer deg som har fått tilgang til landssviksaker om å besøke vår lesesal i Oslo. Her vil du selv kunne ta med et kamera og avfotografere alle sakens dokumenter. Hvis du er praktisk forhindret fra å komme til lesesalen vår, vil du kunne få bestille dokumentlisten; og eventuell dom/forelegg av saken. Vi foretrekker å sende dette som en digital kopi.
Av kapasitetshensyn har Riksarkivet dessverre ikke kapasitet til å ta kopibestillinger av større saker.

Saksbehandlingstid