Om sommeren er det høysesong for å forflytte seg i inn- og utland. På bloggen Dokumentene forteller har vi i juni rettet oppmerksomheten mot reiser i arkivene. Arkivmateriale dokumenterer våre reiseformer og reisemønstre. Skildringer fra ulike reiser kan gi et innblikk i hvordan Norge har sett ut i før i tiden, og hvordan det var å ta seg frem.

Her følger et knippe eksempler på reiserelatert materiale i Riksarkivet og statsarkivene:

Slemmeste veien i landet

Hvordan var det å reise i Norge for 200-250 år siden? Riksarkivets har en samling av mer enn 100.000 kart og tegninger. Bildet viser et forslag fra 1762 om omlegging og forbedring av kongeveien mellom Christiania og Skedsmo – sett nordfra. (Klikk på bildet for å gjøre det større).

Veien går fra høyre mot venstre fra Bjørvika, forbi Ladegården og Grønland og videre forbi mange kjente gårdsnavn i Aker som nå er byområder: Tøyen, Sinsen, Tonsen, Refstad, Økern, Linnerud, Bretvet, Grorud, Stovner og Smedstua. Ved Gjelleråsen passerer den grensen mellom Aker og Skedsmo, går forbi Haneborg og to veier som tar av til Strømmen samt krysser Nitelva før den er framme ved Skedsmo kirke.

Nedenfor kartet er det en beskrivelse av veiens standard og hva som bør gjøres med den, samt et prisoverslag. Strekningen beskrives som en av de ”slemmeste” i hele landet, mye på grunn av de bratte bakkene og smale passasjene over Gjelleråsen. Dessuten er veien så nedslitt og uthulet at en kjerre neppe kan passere. (Arkivreferanse: RA/DK 19).

Les mer om kart og tegninger i Riksarkivet 

Speilblankt langs Driva

Christen Pram (1765-1821) var ansatt i Kommersekollegiet i København og dro til Norge på to reiser i 1804-06 på oppdrag for sin arbeidsgiver for å undersøke de økonomiske forholdene i landet. I reiserapportene hans finner vi mange beskrivelser av hvordan det var å ferdes i Norge med hest og vogn på begynnelsen av 1800-tallet. 1. november 1804 reiste han fra prestegården i Oppdal med retning sørover mot Dovre:

“Jeg havde kiørt 5/4 Miil, og det gik op ad Fieldet. Vejen er anlagt paa den østre Fieldside langs Driva Elven, som flyder i Dybet nedenfor. Paa den anden Side hæver sig Fieldet, nogle Steder næsten lodret tæt ved Vejen. Smaae Bække flyde allevegne ned over den eller ved dens Side. Her forefandt jeg Vintren. Bækkene vare frusne. Kleverne (steile Steenbrinke i Vejen) vare belagte med Iis, speilglatte. Fremgangen blev vanskelig og farlig. Hestene faldt, min Kiærre væltede, det blev Nat og fuldkomment Mørke, især nede i Dybene mellem de meget høje Fielde. Paa Stationen fra Rise til Drivstuen, 1½ Miil, tilbragte jeg fem Timer; men slap frem uden videre Vanheld.” (Arkivreferanse: RA/EA-5457 Kommersekollegiet, Fa, 1321)

Station : Her om reise eller veistrekning mellom to steder.

Stattholder på reise

Noen år etter Prams ferd kom stattholder Christian Frederik til Norge i 1813. Også han var på farten. Christian Frederik la ut på sin første reise kort tid etter innsettelsen. Via Moss og Fredrikstad gikk turen til Halden. Her tok han inn hos Carsten Tank på Rød herregård. Dagene i Halden ble fylt med festligheter og skåler for Christian Frederik, hans forgjenger Christian August, for gamle Norge og for Danmark.

Les mer om Christian Frederik på vei mot 1814 

Christian Frederiks arkiv er digitalisert

Følg Christian Frederik på Twitter  

Med buss gjennom Lågendalen

Der embetsmennene på begynnelsen av 1800-tallet brukte hest som trekkraft, begynte bussen å gjøre sitt inntog på landsbygda i Norge vel 100 år senere. Som et av Norges eldste statlige busselskaper, startet Lågendalsrutene i desember 1925 med kjøring i Vestfold og Buskerud.

En av veteranene blant sjåførene var Jacob Smukkestad fra Lardal. Han ble ansatt 21. desember 1925, med en samlet årslønn på 3840 kroner.

Den første forsendelsen fra Larvik til Svarstad var en sykkelramme som kostet 1,50 kroner i frakt. Billettprisen fra Larvik til Kongsberg i 1935 var 11 kroner og 90 øre.

Les mer om rutebilene i Lågendalen 

Komfort og kurbad

Etter hvert begynte noen å reise, ikke bare i tjenesten, men også for opplevelsens skyld. Reisebyrået Bennett’s reiseruter og hotelliste for sommeren 1929 gir alt en turist trenger av informasjon for å planlegge ferien i Norden og resten av Europa: Boken inneholder rutetider for tog, oversikt over flyruter, dampskipslinjer og automobilveier, i tillegg til hoteller, restauranter og severdigheter.

Hva med kurbad i tyske fjell eller besøk til berømte byer som Venezia og Paris? I den franske hovedstaden kunne man for eksempel spise på kinesisk restaurant eller bo på hoteller med ”fuld Komfort og fortrinlig Betjening”. (Arkivreferanse: PA-1189 Vesteraalens Dampskibsselskab, Xf, 2)

Arkivet etter Bennett's Reiseburau finner du i Oslo byarkiv

Flyplass på islagt Mjøsa

I dag er flyet blitt allemannseie som transportmiddel. Like etter andre verdenskrig var flybaserte feriereiser langt mindre utbredt, og passasjerflyene små sammenlignet med i dag.

I perioden 1946 til 1950 ble mjøsisen ved Lillehammer benyttet som flyplass. Tollprotokoller ved Statsarkivet i Hamar viser at flyene kom til Lillehammer fra Danmark, og trafikken baserte seg på danske turister som skulle på skiferie.

Les mer om flyplassen på Mjøsa

Utsikt over Norge

Norge er vårt nærmeste ferieland, og hvem har ikke tilbrakt sommerferien i bil rundt omkring langs landets veier? Bildet viser en SAAB-kjørende familie som nyter utsikten over Aurlandsfjorden fra veien Aurland-Lærdal. Fotografiet er fra arkivet etter Landslaget for reiseliv og tatt av Johan Berge. Organisasjonen arbeidet med å fremme norsk turistnæring og distribuerte blant annet bilder til artikler, publikasjoner og foredrag om Norge.

Les mer om arkivet etter Landslaget for reiselivet 

”Et lite stykke Norge” i utlandet

Sjømannskirkene har vært viktige møteplasser for nordmenn i utlandet i snart 150 år. Den Norske Sjømannsmisjon ble stiftet i Bergen den 31. august 1864, under navnet "Forening til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmede Havne".

I første omgang var tilbudet rettet mot sjømenn, men etter hvert som tallet på norske sjøfolk i utenriksfart er redusert, har kirkene blitt møtesteder for fastboende og nordmenn på reisefot.

Statsarkivet i Bergen har mottatt 71 hyllemeter med arkiv fra Sjømannsmisjonen.

Les mer om Sjømannsmisjonens arkiv