– Tingbøkene representerer starten på en svært viktig kildetype for norsk historie, sier Torkel Thime, førstearkivar hos Statsarkivet i Stavanger. – De inneholder sorenskriverens referat fra de lokale rettsmøtene, og gjennom hans nedtegnelser får vi innsikt i hvordan rettsapparatet fungerte i sin mangfoldighet og bredde. I tillegg forteller referatene om menneskers liv og skjebne i møte med det offentlige rettsapparatet på 1600-tallet. 
Rettsmøter på de lokale bygdetingene ble ført i tingbøkene helt frem til den nye rettergansordningen trådte i kraft i 1927. – Bygdetinget har røtter langt tilbake i tid. Ved kongelig forordning av 1590 ble bygdetinget omgjort til underrett i et nytt hierarkisk ordnet norsk rettsapparat. Bygdetinget tilsvarer dagens tingrett og har i hovedsak beholdt sin funksjon i alle disse 400 årene, forteller Thime. I 1591 kom det kongelige påbudet om at det skulle tilsettes en en svoren skriver i hver rettskrets. Skriveren skulle rettlede og skrive for doms- eller lagrettemennene. Skriveren ble i kraft av sin skrivekyndighet og lovkunnskap snart meddommer.

En arena for bygdas menn

Opprinnelig hadde bøndene møteplikt på tinget. Myndighetene sikret dermed at befolkningen ble gjort kjent med nye lover og bestemmelser. Lagrettemennene og bøndene utgjorde tingallmuen. Tingallmuen hadde en viktig oppgave dersom noen ba om skussmål eller attest på tinget. Det kunne være både de som sto tiltalt for tinget, eller en offentlig person som hadde behov for attest for sitt virke. Privatpersoner måtte møte på tinget når de var innstevnet i en straffesak, eller dersom de var stevnet som vitne i en rettssak. Utover på 1600-tallet møter vi også de første prokuratorene eller sakførerne. De opptrer først i byene. Kvinnene møtte sjelden på tinget, om de ikke var stevnet i en sak, eller innkalt som vitne. Tinget var først og fremst en arena for bygdas menn. 

Drap, tyveri, hor og trolldom

I tingbøkene protokollerte man først hvilke lover og forordninger som ble lest opp. Deretter førte sorenskriveren inn korte sammendrag av private dokumenter som ble forkynt eller tinglyst på tinget.  Etter at alle brev var referert, behandlet tinget offentlige saker, ”Kongens Sager”. Dette var straffesakene. Det kunne være draps-, tyveri-, hor- og trolldomssaker, saker om knivstikking, ulovlig handel og lignende. Vitnenes uttalelser ble også innført i tingboken. Til slutt behandlet man private saker og tvistemål. Dette var som regel eiendomssaker, gjeldssaker eller æreskrenkelser.