Gjennom bloggen Dokumentene forteller  setter vi fokus på matminner nå i mai måned. Våre spise- og drikkevaner har også etterlatt seg spor i Riksarkivet og statsarkivene. Her følger bokstavelig talt noen godbiter:

Party like it’s 1648

Da Frederik 3. ble hyllet som konge på Akershus i august 1648 ble det ført nøyaktig regnskap over alle utgifter. Alt ble bokført, blant annet:

877 sauer
17 000 liter rinskvin
350 tønner øl
Sukat, ingefær, aprikoser og mandler
665 venezianske vinglass
12 gulvskrubber

Regnskapet er på rundt 50 sider, og i alt kostet hyllingen 31 535 riksdaler og 15 skilling. Hyllingen var en storslagen seremoni hvor det ble avfyrt over 3000 salutter, og på den påfølgende festen ble over tusen gjester fra hele landet traktert.

Les mer om lensregnskap 

Bit av barkebrød

Mindre ekstravagant var det i 1742 da myndighetene i København mottak en bit av et barkebrød fra Norge. Barkebrødet ble sendt inn sammen med en liten brødbit av brente ben og en bit laget av kjerneløse aks. De var blitt samlet inn for å vise hva folk spiste i mangel av korn.

Biskopen i Kristiansand forteller i følgebrevet om usedvanlig mange dødsfall i distriktet de to siste årene. Det hadde vært år med misvekst og påfølgende kornmangel, og flere alvorlige sykdommer hadde herjet. Biskopen mente det var den dårlige maten som forårsaket de fleste sykdommene blant de fattige.

Les mer om barkebrødet

Fruentimmer Kaage- og Farvebog

Hva spiste borgerskapet i Stavanger i tiden rundt 1800? Fruentimmer Kaage- og Farvebog  inneholder både gamle mat- og fargeoppskrifter. Den unnselige og velbrukte boken har blant annet 114 oppskrifter på retter som ulike typer supper, middager, desserter, småkaker, terter og lignende. Dette var trolig oppskrifter som ble brukt i selskapssammenheng i de øvre sosiale lag på landet i denne perioden.

Les mer om Fruentimmer Kaage- og Farvebog

Sukkerbrød med brennevin anno 1814

Under planleggingen av grunnlovsjubileet i 2014 kom vi over en liten slektsbok full av familieoppskrifter. Oppskriftene ble skrevet ned i tiden omkring 1814, og viser vei til kjøkkenkunst og bordets gleder på eidsvollsmennenes tid.

Gjennom Historisk kokeklubb i Riksarkivet prøves ulike oppskrifter fra boken med det lange navnet Familie-Stamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Collettske, Kiønigske m.m.m. Familier, fra Slutningen av 1600 til 1874 o.s.v.
I denne filmen lager vi “Sukker Brød”, en av mange oppskrifter på kaker og desserter fra den historiske kokeboken.



Les mer om historisk kokekunst på bloggen:
http://kokekunst.tumblr.com/

Et beslaglagt smørbrød

Ved Statsarkivet i Bergen finnes en 95 år gammel brødskive. Skiven ble beslaglagt av maksimalprisinspektøren i Bergen 10. juni 1918. Han hadde ved inspeksjon av Thesalongen i Kaigaten 12 funnet ut at to smørbrød med pålegg bare veide 50 gram. Følgelig var de femten gram undervektige. Smørbrødet ble innlevert på politikammeret sammen med anmeldelsen, og Thesalongen fikk en bot på 20 kroner som ble vedtatt og betalt. Brødskiven ble arkivert sammen med saksdokumentene.

Da statsarkivet plukket smørbrødet ut av arkivpakken i 1994 hadde osten satt tydelige spor på de omliggende dokumentene, men selve skiven var tilsynelatende i god stand.

Les mer om det brødskiven på arkivet

Kålrot i karamellsaus

Poteten erstattet det meste under andre verdenskrig. Den er rik på B- og C-vitaminer og gir forholdsvis mange kalorier i forhold til andre grønnsaker. Potetproduksjonen økte sterkt, og når poteten ikke strakk til brukte man kålrot.

Begge deler ble kokt, stekt, most, oppspedd og spist både kaldt og varmt. Det manglet ikke på oppfinnsomhet på hvordan man kunne sette sammen næringsrike måltider. Kålrot i karamellsaus var en av de mer uortodokse variantene.

Les flere oppskrifter og mer om mat og drikke under andre verdenskrig