Vi smetter inn bak en tung dør i Riddervolds gate. En stor vid trapp med flotte gelendre og trinn blankpolerte av menneskeføtter gjennom mer enn hundre år fører opp til tredje etasje. Vi hører en stemme rope: ”- Hold ut, dere er snart oppe!” Vi aner døra der William Duborgh Jensen står og smiler. Vi skrider inn i et hjem som gjenspeiler hans liv. Malerier i store formater på vegger med dype, klare farger. Tunge gardiner slipper bare litt av dagslyset inn i de to stuene som ligger på rekke og rad. Det er vakkert og sjelfullt. Et kunstig bjørketre på soverommet, dempet klassisk musikk, tepper av persisk opphav både på gulv og vegg, og hyller med bøker og album fra gulv til tak.

- Kaffe eller Cava?

Klokka er tolv! Det er lunsjtid, og vi er hos William, Norges første motekjendis, personlig venn av dronninga – både hun med fornavn Sonja og teaterdronninga Wenche – jo, vi velger Cava!

Vi er her for å vise han fotografiene Riksarkivet har fra hans første moteoppvisning i 1958 . Kanskje kan han utfylle det vi allerede vet om dem? Med bildene på bordet og musserende i glasset går praten etter hvert livlig. Hvordan begynte så det hele? Med Gøsta Ekman d.e. som gudfar og en mormor som kjent skuespiller, ble han påvirket i retning av scenen. Som 17-åring begynte han å danse hos datidens store norske danser og koreograf Rita Tori. Talentet kom til uttrykk ved at han ganske raskt fikk opptre i et stykke på Edderkoppen. Flere musikaler og filminnspilling ble det, og som han selv sier fordi han ”øyensynlig så sånn noenlunde ut” så arbeidet han også som modell.

Det var imidlertid hans far som ga han muligheten i retning av designarbeid. Faren drev Ebbesen og Jensen, en fortsatt eksisterende klesbutikk med tradisjon tilbake til slutten av 1800-tallet. William fikk tilbud om å lage utstillingsvindu til butikken i Prinsensgate, før han ble ”for berømt”, som faren hadde uttrykt det. Det må ha falt i smak både hos faren og publikum, og ikke minst hos William selv, som synes det var gøy å sette sammen farger og stoffer. William var ikke snauere enn at han ganske raskt meldte seg på en internasjonal vindusutstillingskonkurranse der han gikk helt til topps.

Det måtte imidlertid en engelskmann til for å sette fart i motekarrieren. Vi lar William fortelle selv: ”Jeg møtte en engelsk moteskaper i et selskap – han het Raymon Abel – og han spurte: Hvorfor er det ingen som lager moter og klær i Norge. Og da var det at jeg, som håpløs og ung sa: Det kan jo jeg gjøre! William ler og ber oss på mer cava og gåseleverpostei, mens han fortsetter: Jeg hadde jo aldri gjort noe, eller gått og lært. Men så gjorde jeg det da. Og så våknet jeg og var berømt! Takket være NÅ også.”

Ja, det minner jo oss på hvorfor vi var kommet. Vi tar fram kopier av bildene fra Billedbladet NÅ.

- Er bildene tatt i denne leiligheten? vil vi vite.

- Nei, i andre etasje, sier William. Der ble jeg født, der bodde mine foreldre, og det var der det hele begynte. Men senere åpnet jeg butikk i denne leiligheten, mens syrommet var på gutterommet i andre etasje.

Han hjelper oss å navngi modellene, alle med kunstnernavn, som ”Bjørg”, ”Margarethe” og ”Lill-Ann”. De fleste var venninner av William, jenter han hadde danset med og vokst opp sammen med. - Alle er døde, så nær som en, sier han. Bare ”Bjørg” er igjen, hun møter jeg på Vestkanttorget hver lørdag, ler han. William fortsatte med design og mote i tretti år. ”William” ble et merkenavn og flere unge designere gikk i lære hos ham. I 1963 debuterte han som kostymedesigner på Det Nye Teater. Etter den tid ble det over hundre film-, teater- og TV-produksjoner. Sin siste motevisning hadde han i 1990.

William er også ”historiker”, betror han oss når vi forteller ham om vår bakgrunn. Han drar fram store scrap-bøker hvor man kan bla seg gjennom historien fra gjennombruddet i 1958 til han ga seg på 1990-tallet. Alt er laget til barn og barnebarn, hvis de da er interessert, sier han med en klukkende latter. Selvfølgelig er de det, sier vi, mens vi blar i scrap-boka med avisutklipp og billedbladreportasjer. Vi skjønner hva han mener når han sier: Jeg har levd et jævlig spennende liv!

Se flere bilder av Williams design på Riksarkivets Flickr-side .

Arkivreferanse: PA-0797 Billedbladet NÅ, Ud 2527.